Gir flat struktur skylda for budsjettsprekk

- Flat struktur fremmer røde tall i regnskapet, sier rådmann Egil Heitmann til Kommunal Rapport.

Flakstad i Lofoten har 1.440 innbyggere og innførte flat struktur i 2005. Bare tre år senere anbefaler rådmannen å si opp alle ni enhetsledere, samt assisterende rådmann. I sin begrunnelse skriver han at «budsjettdisiplinen er i altfor stor grad fraværende». Han vil i stedet utlyse tre-fire stillinger som kommunalsjefer, som skal være overordnet hver sine avdelingsledere.

Før påske vakte Flakstad-rådmannen nasjonal oppsikt da han foreslo å si opp alle rundt 140 ansatte, for å la dem søke på nytt på færre stillinger. Ti av 110-120 årsverk må bort som følge av kraftig budsjettunderskudd, ifølge rådmannen.

Etter forhandlinger med de tillitsvalgte droppet rådmannen forslaget om masseoppsigelser. Men han opprettholder forslaget om ny ledelsesstruktur, samt kutt av ti årsverk.

Fratas budsjettansvar

Formannskapet ga 18. mars sin tilslutning til stillingskutt, men utsatte spørsmålet om ledermodell. Den skal utredes nærmere før vedtak i juni.

- Vi vil være sikre på at det vi innfører, er bedre enn det vi har, forklarer ordfører Stein Iversen (Flakstad distriktsliste).

Han deler rådmannens vurdering av at flat struktur har medvirket til budsjettunderskuddet.

- Problemet med flat struktur er den manglende budsjettdisiplinen. Når enhetslederne ikke klarer å holde budsjettene de har fått ansvar for, har det fått de konsekvenser vi ser nå, sier ordføreren.

- Men ledelsesmodellen er ikke den eneste årsaken til de økonomiske problemene. Hovedårsaken er at myndighetene sultefôrer kommunene, understreker han.

- Er det ikke litt råflott for lille Flakstad å holde seg med ni enhetsledere, i tillegg til assisterende rådmann og rådmann?

- Ledere må vi ha uansett, enten de kalles rektor og sykehjemsbestyrer eller enhetsledere. Det er bare budsjettansvaret som eventuelt tas fra dem.

- Klarer ikke si nei

Heitmann ble rådmann i Flakstad etter at tonivåmodellen var innført. Han har alt fjernet to av opprinnelig elleve enhetsledere. Han har dårlige erfaringer med flat struktur også fra andre kommuner.

- Jeg har jobbet i fire kommuner som har gått over til flat struktur. Alle disse kommunene har de samme svakhetene i forhold til ledernivået. Alt i sitt første år etter omlegging til to nivåmodell har de fått røde tall i regnskapet, sier Heitmann, som utdyper problemet slik:

- Det er lett å kjøpe filosofien bak flat struktur, nemlig å legge mest mulig ansvar ut i driften, nærmere brukerne. Men det gjør at rådmannen lett mister styringen, og det økonomiske ansvaret pulveriseres. Samtidig er enhetsledere ofte fagledere uten nødvendig administrativ og økonomisk ballast. De blir oppslukt av daglig drift og mangler det helhetlige perspektivet. Deres nærhet til ansatte og brukere gjør det vanskelig å si nei. Derfor får vi røde tall i regnskapet.

Enhetslederne i Flakstad beholder lønna på 375.000-430.000 kroner, selv om de går over i andre stillinger. Ny ledermodell vil ikke kutte kommunens lønnsutgifter på kort sikt, ifølge rådmannen.