Galopperende skjult pensjonsgjeld

Helt uavhengig av pensjonsoppgjøret, skyver det store flertallet av kommunene store pensjonsutgifter foran seg.

I fjor økte det såkalte premieavviket på pensjonskostnader med 4,9 milliarder kroner, og utgjorde ved årsskiftet samlet mer enn 15 milliarder kroner.

Dette er gjeld som skal betales tilbake. Men gjeldsposten er vanskelig å forstå for andre enn eksperter, og framkommer heller ikke så tydelig i regnskapet som annen gjeld.

Sminker resultatet

I 2002 kom det nye forskrifter for beregning av pensjonskostnader. Hensikten var å unngå de enorme svingningene i pensjonspremiene fra år til år. Men i kjølvannet av de nye forskriftene, har kommunenes gjeld vokst flere milliarder kroner hvert eneste år.

Premieavviket oppstår når premie beregnes lavere enn hva den faktisk er. Med andre ord, regningen fra pensjonskassen blir høyere enn hva som er anslått på forhånd. Da må kommunen inntektsføre differansen (premieavviket), og føre denne som en gjeld til seg selv.

Det mange derimot ikke har gjort, er å kostnadsføre premieavviket samme år. Dermed sminkes resultatet. Altså er resultatet i virkeligheten dårligere enn det ser ut som. Når det samme skjer år etter år, akkumuleres en forpliktelse som skal tilbakebetales, og problemet for kommunen bare øker.

Fortviler i Sandefjord

Sandefjord kommune hadde ved årsskiftet nærmere 104 millioner kroner i premieavvik. Økonomisjef Thor Fjellanger fortviler over situasjonen.

- Reglene for beregning av pensjonspremie må endres. Fortsetter det på denne måten, må vi enten ta opp kassakreditt eller kutte i driften. For penger på bok har vi ikke, sier han til Kommunal Rapport.

Kommunen velger selv om den vil innløse premieavviket over 1 eller 15 år. I dag velger hver femte kommune å fordele dette over 15 år. Tendensen går i retning av at flere ønsker å fordele kostnaden framfor å ta den med en gang.

Vil fortsette å vokse

- Vi har ikke noe valg. Med vår enorme pensjonsgjeld, må vi fordele dette over 15 år, sier økonomisjefen i Sandefjord, som tror norske kommuner om få år har opparbeidet seg en pensjonsgjeld på 50 milliarder kroner.

- Først i 2017 vil vi kunne se at gjelda minsker hvis ikke reglene blir endret, sier en lettere oppgitt økonomisjef Thor Fjellanger.

Beregninger KS har gjort, viser at premieavviket blir noe lavere i år enn i fjor. Tross dette øker problemet.

- Dette kan ikke fortsette. Konsekvensen for kommunene er å skyve økende gjeldsbelastning framover i tid, sier fagsjef Rune Bye i KS.

Han tror ikke at endringer i forskriftene løser problemet med kostbare pensjoner.

- Vi har foreslått at forventet pensjonspremie tas inn sammen med forventet lønns- og prisvekst. Det ville i praksis gi økte rammetilskudd. Men staten har foreløpig ikke godtatt dette, sier Bye.

KRD tror på løsning

KS mener realrenta, altså beregningsgrunnlaget for pensjonskostnaden, opprinnelig ble satt for høyt.

- De siste årene har Kommunaldepartementet redusert anslaget for realrenta med 0,05 prosent årlig. På sikt må realrenta videre ned.

Men det er ikke bare høy realrente som er årsaken til problemet. Også det faktum at flere har opptjent full pensjonsordning i kommunesektoren, høyere levealder samt dyre lønns- og trygdeoppgjør de siste årene har også vært med å forsterke problemet, sier Bye.

Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) ser ingen umiddelbar dramatikk i situasjonen. Det tror kutt i realrente sammen med økte innbetalinger (såkalt amortisering) vil gi balanse kanskje allerede neste år.

- I tre år har vi kuttet realrenten som i dag er på 1,65 prosent. Om det blir kutt også neste år blirtidligst avgjort i august, sier avdelingsdirektør Thor Bernstrøm i KRD.

Departementet har så langt ikke vurdert andre tiltak for å avhjelpe situasjonen for kommunene.

- Det er for eksempel uaktuelt å gjøre endringer i grunnlaget for beregning av forsikringspremie hos forsikringsselskapene, sier Bernstrøm.

Ukjent for politikere

Mye tyder på at kommunepolitikerne ikke kjenner til at det ligger en udetonert bombe i regnskapet, som for mange kan bety dramatiske kutt framover.

- Opplysninger om premieavvikene skal opplyses i note til regnskapet, sier Rune Bye i KS.

Hvor flinke kommunene er til å opplyse de folkevalgte om dette, vil han ikke ha noen mening om.

Skrevet av: Gunnar Kollsrud