Nyheter

Frykter pengene vil styre Finnmark

Altaordfører Geir Ove Bakken er redd for at markedskrefter og private aktører vil styre samfunnsutviklingen i Finnmark, to år etter at Finnmarkseiendommen overtok forvaltningsansvaret.

- Det er mye snakk om penger og mye snakk om marked, sier Alta-ordfører Geir Ove Bakken (Ap) på spørsmål om hvordan han syns Finnmarkseiendommen fungerer to år etter innføringen av forvaltningsorganet. Han er svært kritisk til Finnmarkseiendommens prispolitikk.

I Finnmark er Finnmarkseiendommen (FeFo) den desidert største grunneieren. FeFo eier og forvalter 96 prosent av arealet i Finnmark. Når kommuner ønsker å legge ut nye boligfelt er det ofte på FeFos grunn. Da har FeFo en prispolitikk som styremedlem Erling Fløtten kaller for «forsiktig markedspris». Fram til 1. juli 2006 var det Statsskog som forvaltet grunnen i Finnmark, og da med helt andre priser.

- Vi ønsker ikke at det skal være gratis, men ting har blitt vesentlig dyrere. Det er i prinsippet vekstområder som Alta, Hammerfest og Sør-Varanger som får svi, det er der det er penger å hente, sier Bakken.

Han er bekymret over enkelte signaler fra administrasjonen i FeFo, og påpeker at Finnmarkseiendommen er monopolaktør i Finnmark

- Vil FeFo bidra til at de private aktørene styrer samfunnsutviklingen? Det er ikke det vi ønsker i vår kommune, sier Bakken.

- Fortjenesten blir i Finnmark

- Vi kan ikke ha samme pris på tomter i kystkommuner som i vekstkommunene. Da vil det bli en fraflytting fra de ytre distriktene, svarer Fløtten.

Han sier at ved å ha det han kaller en forsiktig markedspris på tomtene vil de unngå at billige tomter blir kjøpt opp og solgt videre med fortjeneste. Nå blir fortjenesten, ifølge Fløtten, hos Finnmarkseiendommen og ikke hos spekulanter. Hvordan pengene som kommer inn til FeFo skal brukes, er ennå ikke bestemt.

- Det er viktig at FeFo viser fleksibilitet, ikke bare ut ifra kapitalkreftene, men også ut fra hvordan man vil bygge samfunnet. Vi finner oss ikke i at det er en stat i staten, sier Geir Ove Bakken.

Han håper på ydmykhet fra det nye systemet.

- De seks i styret har fått mye makt. Men også mye ansvar, sier Bakken. Han påpeker at både Sametinget, og spesielt fylkeskommunen tar ansvar, det er de som oppnevner styret.

Kan inngå opsjonsavtaler

Heller ikke ordfører Rolf Einar Mortensen (Ap) i Vardø er overbegeistret for den nye forvaltningen av Finnmark. Han mener det er krevende å forholde seg til FeFo, Sametinget, fylkesmannen og fylkestinget på samme tid.

- Det er fire sterke vesen vi må forholde oss til. Men jeg håper de har samme oppfatning som oss om å drive fylket framover, skape arbeidsplasser og næringsliv under gode forutsetninger, sier Mortensen.

Han er derimot fornøyd med at FeFo på forrige ukes styremøte bestemte seg for at FeFo kan inngå opsjonsavtaler med investorer.

Vardø kommune har gitt opsjon på et område på 2.000 mål til Bjørn Dæhlie, som ønsker å etablere næringsvirksomhet på Svartnes i Vardø. Han ser for seg en forsynings- og beredskapsbase i tilknytning til oljevirksomhet. Området investorene ønsker, eies 70 prosent av Vardø kommune og de resterende 30 er det FeFo som eier.

- Jeg er glad FeFo har samme standpunkt som oss i denne saken. Da er det lettere å drive planlagt industrietablering, og de som ønsker å etablere seg, får forutsigbarhet, sier Mortensen.

Erling Fløtten understreker at FeFo vil ha sterke begrensninger i tid dersom de inngår opsjonsavtaler. Hovedsakelig ønsker de at interessenter kjøper områder.

Større aksept

Finnmarkseiendommen og ikke minst finnmarksloven møtte stor motstand da loven ble vedtatt i 2005 og da forvaltningsorganet Finnmarkseiendommen startet opp i 2006. Men et par år etter at Finnmarkseiendommen ble etablert, mener Fløtten det er en viss trend blant finnmarkinger at de ser på FeFo som noe som er kommet for å bli, og som virker rimeliggreit.

- Men det er fortsatt en motstand blant folk som var uenig fra starten av. Og det har til dels vært usaklig motstand, sier Fløtten.

Powered by Labrador CMS