Frp dobler med 5 milliarder

Både Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti topper regjeringens inntektsvekst i kommunalkomiteens innstilling til kommuneproposisjonen, som ble ferdig i går.

KrF vil styrke kommunenes frie inntekter med 1 milliard kroner neste år, i tillegg til regjeringens økning på om lag 4 milliarder. Det er nødvendig for å få «økt kvalitet i helsetilbudet, skolen og eldreomsorgen, og for å gi et økonomisk handlingsrom for kommunene», mener partiet.

Beholde skatteinntekter

Frp legger til sammen 5 milliarder kroner på toppen av regjeringens samlede vekst på 5–6 milliarder, men vil øremerke alt. Frp foreslår mer til eldreomsorg (1,5 mrd.), grunnskole (1 mrd.), barnevern (200 mill.), rusomsorg og psykiatri (300 mill.) og til vedlikehold og oppgradering av fylkesveier (2 mrd.).

Høyre legger seg på samme ramme som regjeringen, men står sammen med Frp og KrF om at kommunene må få beholde mer av skatteinntektene selv.

Mens regjeringen vil redusere kommunenes andel av skatteinntekten til 40 prosent, mener opposisjonen at de må få beholde minst 50 prosent. Den foreslår også at 4,25 prosent av selskapskatten skal tilbakeføres til kommunene.

Opposisjonen står sammen om å kritisere regjeringen Stoltenberg for å ha “skapt en stor forventningskrise i Kommune-Norge” og mener inntrykket regjeringen har skapt av at kommunene har fått økte midler til å forbedre tjenestetilbudet er feil.

– Kommunesektoren har hatt store utfordringer knyttet til kostnadsveksten. Regjeringen har ikke vist evne til å ta inn over seg disse nye utfordringene som kommunesektoren står overfor, mener de.

Åpner for å justere samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen er den store, nye saken i kommuneproposisjonen. Skillelinjene er de samme som i Stortinget for øvrig, med sterk kritikk fra opposisjonen.

Regjeringspartiene støtter regjeringens forslag til finansieringsmodell for reformen. Saksordfører Ingalill Olsen (Ap) mener imidlertid at det må være mulig å justere reformen allerede i revidert budsjett til våren.

– Det nye finansieringssystemet for samhandlingsreformen er et stort grep på makronivå, som skal fungere i hver enkelt kommune. Når nye oppgaver innlemmes i kostnadsnøkkelen, er det alltid en fare for at det slår skeivt ut. Vår jobb er å fordele penger til kommunene så rettferdig som mulig. Derfor er det viktig å signalisere at det skal være en følgeevaluering, og en mulighet til å justere kursen underveis.      

– Kan det skje i revidert budsjett neste vår?

– Ja, vi kan for eksempel rette opp uheldige utslag i revidert, sier Olsen.

Frivillig kommunesammenslåing

Kommunesammenslåinger skal være frivillig, men frivilligheten skal være reell. Det står alle partier sammen om i innstillingen.

– Vi registrerer når vi er ute og reiser at mange kommuner er opptatt av mulige sammenslåinger. Derfor er det nyttig å understreke hva som er gjeldende politikk for et bredt flertall på Stortinget, sier Olsen.

Kommunalkomiteen er glad for at regjeringen følger opp Stortingets ønske fra i fjor om å utvide inndelingstilskuddet fra ti til 15 år. Det skal kompensere for bortfallet av andre tilskudd når to kommuner blir én.

Høyre og Frp understreker imidlertid at de vil ha en omfattende oppgave- og kommunereform, for å skape bedre tjenester og mer robuste kommuner.