Forsvarsskrift for fylkeskommunen

Økonomisk kontroll 4

Som vanlig er det solide kraftinntekter som sikrer økonomien i fylket. Brutto driftsresultat er negativt, men samtidig er det stor netto pluss på renter, avdrag og utbytte. Gjelda er da også langt lavere enn hos de fleste fylkeskommuner.

Nord-Trøndelag bruker mer penger per elev i videregående enn mange andre, og bruker i tillegg langt mer av skolebudsjettet på pedagogisk ledelse enn de andre fylkeskommunene. Videregående tar mer enn 4 av 5 kroner i fylkeskommunen, og de andre sektorene har bare småbeløp å rutte med i forhold.

Nord-Trøndelag bruker dessuten mer penger på tilskudd til kollektivtrafikk. Tannhelsetjenesten er også dyrere enn i resten av landet, til tross for lavere tannlegedekning.

Målstyring 2

En del mål og visjoner finnes i dette dokumentet, men jeg har ikke vært kar om å finne mye som kan måles og etterprøves i særlig grad. Det er ikke fordi det ikke skjer noe, men jeg opplever at tiltakene ofte ramses opp for å overbevise leseren at fylkeskommunene faktisk driver med masse forskjellig. Meldingen kunne stått seg på å prioritere mye hardere hva som skulle omtales, og ikke minst kunne tiltakene vært koblet bedre sammen med målene.

Helt på slutten av meldingen listes noen KOSTRA-tall, i all hovedsak knyttet til regnskapstallene. Bruk av KOSTRA ellers i meldingen er begrenset til noen grafiske elementer der fylkeskommunen sammenlignes med Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland. Pent utført, men de stedene der Nord-Trøndelag utmerker seg i en eller annen retning, kunne vært omtalt mer i detalj.

Enkelhet 3

Teksten er lang, selv om årsmeldingen bare er på 50 sider. Fylkeskommunen går i samme felle som mange andre - meldingen kan tidvis være svært detaljert, noe som gjør den vanskelig å lese. At e-verket hadde foretaksmøter i april og desember og behandlet seks saker, er ikke interessant. Det viktige er hva de behandlet.

Altfor ofte klarer fylkesrådet ikke å kutte i teksten. Det gjør at årsmeldingen blir mer et oppslagsverk, der interessegrupper kan studere akkurat det ene emnet de er interessert i, mens det for vanlige velgere blir vanskelig å få en helhetlig oversikt.

Meldingen er pent designet, men lider altså av lange tekstavsnitt. Det blir også avbildet vel mange menn med slips, og de liver ikke akkurat opp på sidene.

Totalt 3

Kutt kraftig i teksten, konsentrer dere om det aller viktigste som har skjedd siste år - og få tydelig fram om målene er nådd eller ikke.

Skrevet av: Ole P. Pedersen