Forsiktig omstilling i Sør-Varanger

Økonomisk kontroll 4

Det ser ut til at Sør-Varanger kommune har kontroll over økonomien. Regnskapet hadde 7 millioner kroner i netto driftsoverskudd i fjor og enda mer året før. Gjelden er middels.

Rådmann Bente Larssen legger fram en hel side med konkrete kutt og inntektsøkninger i forslaget til økonomiplan. Budsjettet salderes med 7 millioner i økt eiendomsskatt, og det gir et lite netto driftsoverskudd (1 prosent).

Det er nok en del rådmenn som kunne tenke seg å bytte plass med Bente Larssen under budsjettbehandlingen. Tiltakene i budsjettet er ikke så veldig dramatiske. Kommunen må si opp kommunemusikeren, og kommunedanseren og én av de to svømmehallene må stenge. Biblioteket må stenge en filial og bokbussen. Prisen på kulturskolen må opp til 2.000 kroner i året.

Kommunen må legge ned noen plasser i sykehjem, men har en dekning på nesten 30 prosent i aldersgruppen over 80 år.

Blant de nye tiltakene som foreslås, er en «forskjønningsrådgiver» som skal «utvikle det offentlige uterom».

Sør-Varanger bruker 380 millioner kroner på tjenesteproduksjon i året. Kommunen driver 100 millioner dyrere enn de billigste kommunene i landet.

Jeg synes rådmannen burde fått mer ut av denne økonomiplanen. Budsjettet har mange penger som kan flyttes på litt sikt. Sør-Varanger ønsker omstilling, skriver rådmannen. Kommunen satser på vekst og utvikling som grenseby, havneby og nå også gruveby. Disse målene preger ikke planen for den neste fireårsperioden. Nesten alt handler om å saldere budsjettet i 2009.

Hva med de tingene som skal trekke folk til Kirkenes? Det trengs gode kommunale tjenester i Kirkenes, rask og vekstvennlig plan/byggesaksbehandling og god service for næringslivet. Dette vil ta flere år og koste mye penger.

Målstyring 4

Rådmann Larssen er opptatt av balansert målstyring. Hun sier det ikke er innført ennå, men jeg synes hun har kommet godt i gang. Det viktige med balansert målstyring er at kommunen setter seg klare mål for resultater i tjenestene og for god personalbehandling.

Rådmannens mål er blant annet resultater på nasjonale prøver i grunnskolen på nivå med landsgjennomsnittet (ligger under nå). Pleie og omsorg skal vris i retning mer hjemmebaserte tjenester og bli flinkere til å samarbeide med sykehuset. Kommunen har allerede full barnehagedekning. Rådmannen vil gjennomføre medarbeiderundersøkelser og kartlegge de ansattes kompetanse. Alle skal få tilbud om full stilling.

Jeg kunne ønske meg enda mer konkrete måltall. Hvor mange institusjonsplasser skal kommunen ha de neste årene? Hvor gode skal elevene bli på skolen?

Enkelhet 3

Økonomiplanen er faktisk interessant å lese. Det er en god gjennomgang av utviklingen i folketallet først, deretter en oppsummering av status og mål for de store tjenesteområdene.

Rådmannen bruker ti sider på å gjennomgå liten med kutt og nye tiltak. Det er helt nødvendig, hvis politikerne skal forstå hva tiltakene gjelder og hvorfor de bør iverksettes.

Nedturen er den detaljerte gjennomgangen av budsjettrammer for 52 obskure «virksomheter». Har kommunen 52 ledere på nivå to? Dette er forvirrende.

Jeg savner et budsjett for grunnskolen.

Samlet vurdering 4

En enkel og grei halvbalansert økonomiplan. Planen ville bli bedre hvis de tre siste årene i planperioden ble brukt mer bevisst.