Annonse
Nyheter
Føring av momskompensasjon endres
Endringen innebærer at momskompensasjonen ikke lenger kan disponeres til løpende drift. Det skal gi bedre økonomistyring i kommunene.
Alle kommuner får som hovedregel refundert all merverdiavgift på alle kjøp. Det skal de fortsatt få. Men i framtiden skal momskompensasjonen fra investeringer føres inn i investeringsregnskapet.
Endringen innføres gradvis fra 2010. Fra og med 2014 må all momsrefusjon fra investeringer føres i investeringsregnskapet, ifølge statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) i Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). I kommunene lånefinansieres store investeringer, og de som har investert mye har derfor hatt høy momskompensasjon.
- Det strider mot sunn regnskapspraksis å føre lånte penger inn i driften, så derfor gjør vi disse endringene nå. Det er et godt grep for å bidra til mer langsiktig tenking i budsjettprosessene og bedre økonomistyring i enkelte kommuner, sier Sandbakken til Kommunal Rapport.
Steg for steg
Overgangsordningen fungerer slik at kommunene stegvis må føre kompensasjonen inn i investeringsregnskapet, fra 20 prosent i 2010 til 40 prosent i 2011 og så videre.
Mange kommuner har benyttet muligheten til å spytte momskompensasjonen inn i den løpende driften. Enkelte kommuner med dårlig økonomi har ikke hatt andre muligheter enn å bruke kompensasjonen til drift for slik å unngå underskudd. I praksis betyr det at mange kommuner bruker lånte penger til drift.
I høringsrunden ble endringen godt mottatt, selv om noen kommuner opplever det som en innstramming.
- Derfor lager vi en forsiktig overgangsordning, slik at de kan tilpasse driften, sier Sandbakken.
Redusert lånebehov
Per Sverre Ersvik, økonomisjef i Kristiansund, representerer en av kommunene som har hatt høy investeringslyst de siste årene, med påfølgende høy momskompensasjon som er spyttet inn i den løpende driften.
- Er det en fornuftig endring?
- Ja, jeg synes hele ordningen var uvant da den kom. Den brøt med prinsippet om at alle investeringsprosjekter skal vises med alle inntekter og utgifter. Derfor synes jeg endringen er fornuftig, sier han. Ersvik mener endringen vil redusere noe av lånebehovet hos kommunene.
- Høyere lån førte til mer inntekter til driften. Så i praksis ble det å låne til drift.
Kommunesektorens samlede inntekter vil bli de samme, men det settes noe sterkere grenser for bruken av dem. For ordens skyld gjelder forskriften også for fylkeskommunene.
