For høy vannavgift i Sogndal

Økonomisk kontroll 4

Kommunene kan ikke ta høyere vannavgift enn hva det koster å produsere tjenesten. Det er ulovlig. Eventuelle overskudd innenfor vann, avløp eller renovasjon skal bort i løpet av en femårsperiode. Det gjør man ved å sette ned avgiften eller øke utgiftene i tjenesten.

I Sogndal har kommunen de siste årene bygget opp et overskudd på 11 millioner kroner i vannverket. Det er mer enn ett års samlet vannavgift. Likevel setter kommunen opp avgiften for 2011, fra 6,55 til 6,74 kroner per kubikkmeter. Fondet bygges ikke ned i planperioden. Ikke bra. Vannavgiften burde i stedet vært satt ned med 25 prosent de neste fire årene for å få bort fondet. Det ville vært til glede for folk i hele landet, for det hadde kanskje ført til lavere kostnader for saftprodusenten Lerum. De holder visst til i Sogndal.

Alternativt kunne vannutgiftene økes. Investeringene i vannverket er svært lave i budsjettet, bare 1,5 millioner kroner per år. Hvorfor det, når det er så flust med penger? Det er sikkert like stort behov for utskifting av vannrør i Sogndal som ellers i landet. Det er uklart hvor stor utskiftingstakten er. Kommunen har ikke klart å levere nøkkeltall for vannverket til Kostra de siste årene.

Ellers ser det meste bra ut. Rådmann Jostein Aannestad budsjetterer med et netto driftsresultat på ca. 1 prosent de neste fire årene. Det får han sikkert til. Kommunen har ikke hatt underskudd de siste ti årene. I fjor ble det et beskjedent overskudd på 3,7 millioner kroner, omtrent 1 prosent av omsetningen. Økonomiplanen for 2011–2014 er lettfattelig og virker gjennomarbeidet. Alle fire årene behandles på samme måten i budsjettet. Det legges fram konkrete kuttlister for hver enkelt driftsenhet. Jeg klarte ikke å finne noen risikable eller urealistiske tiltak. Det budsjetteres bare med 4,5 prosent rente i 2014, men det kan vel være rett. Kommunen viser til råd fra fagfolk i Kommunalbanken.

Sogndal bruker Kostra-tallene sine. Enhetskostnader i tjenestene sammenlignes med andre kommuner. Det er bra. Økonomiplanen får ikke fram at pleietjenesten drives dyrt. Kostnadene var etter mitt skjønn 14 millioner kroner høyere enn i sammenlignbare kommuner i 2009.

Målstyring 4

Sogndal har valgt en lettfattelig variant av balansert målstyring. Det er vedtatt ti kvasi-konkrete hovedmål for det neste året. Det skal blant annet bygges ny kirkegård på Kaupanger. Flat struktur skal evalueres. Det er dessuten vedtatt 168 mål for de 16 driftsenhetene. Karakterene i skolen skal være bedre enn landsgjennomsnittet. Vannkvaliteten skal være god. Alle ansatte med mer enn 20 prosent stilling skal ha medarbeidersamtale. Dette er greie og viktige mål.

Dessverre får vi ikke vite om målene er realistiske. Dagens situasjon blir ikke beskrevet. Det er synd. Sogndal har hatt fantastiske skoleresultater på nasjonale prøver de siste tre årene, blant de 20 beste i landet. Jeg tror kommunen burde satse på færre og bedre beskrevne mål.

Men målene blir fulgt opp. I årsmeldingen for 2009 ble en masse lignende mål for 2009 gjennomgått.

Enkelhet 3

Dette er en enkel og komplett økonomiplan. Den inneholder både budsjett, mål og forståelige planpremisser. Dokumentet er på 64 sider pluss en (svært lang) prisliste. Situasjonsbeskrivelsen er mangelfull.

Samlet vurdering 4

Sogndal ser ut til å ha kontroll med driften. En bedre begrunnelse for målene haddegitt enda bedre resultat.