Flere stillinger med øremerking

Tallenes tale synes klar:

*Kommunene har søkt om penger til 674 nye stillinger i barnevernet i år. Regjeringen hadde satt av penger til 387.

*Da regjeringen satte av frie midler til 400 stillinger i fjor, opprettet kommunene 173.

Med frie midler når kommunene nesten halvveis til målet, med øremerking nærmer de seg dobling. Viser det at øremerking er riktig og nødvendig for å få til det løftet som trengs i det kommunale barnevernet? – Ja, mener regjeringen. – Ikke nødvendigvis, mener KS.

– Klok øremerking   

– Den store søkningen viser at det var klokt å øremerke midler til stillinger i barnevernet. Det er et sterkt styringssignal, men nødvendig når det er et ekstraordinært behov for stillinger, som søknadene også viser at det er, sier statssekretær Henriette Westhrin (SV).

Hun mener også det var klokt å kreve at søknaden skulle behandles politisk i kommunene.

– Det ga flere tusen lokalpolitikere mulighet til å diskutere ressurssituasjonen i barnevernet. Det kan i seg selv bidra til å løfte saken på den politiske dagsordenen, mener Westhrin.

– Lite effektiv øremerking

Interessepolitisk direktør Helge Eide i KS mener ikke tallenes tale er så klar som den kan virke.

– Når det kommer statlige midler øremerket til stillinger i barnevernet, så er det åpenbart at kommunene vil benytte seg av dem. Det er ingen tvil om at det er et stort press på barnevernstjenesten i veldig mange kommuner, sier Eide.

Men KS fastholder at regjeringens øremerking er treg og dyr. Også med frie midler eller enkel øremerking ville kommunene prioritert barnevern høyt. Det gjorde de i fjor og det har de budsjettert med i år.

Regnskapstall per tredje kvartal 2010 viser at kommunenes driftsutgifter til barnevern økte med 12 prosent, til i overkant av 6 milliarder kroner.   

– Kommunene styrket barnevernet i fjor med minst like mye som regjeringen bevilget til nye stillinger. Men mange kommuner har valgt andre tiltak, for eksempel fosterhjem og forebygging i barnehager. Lokal tilpasning gir mest effektiv bruk av pengene, mener Eide.

Mer neste år

De nye stillingene får ikke helårsvirkning i 2011. En større del av potten kan derfor brukes på kompetansehevende tiltak. 58 millioner kroner er satt av til dette, men kommunene har bare søkt om 36 millioner. Det er satt en ny søknadsfrist 1. september.

Westhrin mener den store søkningen i år er et godt argument for flere nye stillinger neste år.

– Denne søknadsbunken blir viktig å ta med inn i budsjettarbeidet for neste år. Det trengs flere stillinger i det kommunale barnevernet for å hjelpe et økende antall barn, sier hun.