Finansreglement skal forhindre gambling

Ved nyttår er det to år siden kommunene skulle ha innført et finansreglement. I mars i år sto hele 90 kommuner uten et slikt reglement - fortsatt har snaut 20 kommunestyrer ennå ikke vedtatt regler for hvordan penger skal plasseres og lån forvaltes. KRD har kontaktet alle etternølerne og regner med at så å si alle har reglementet på plass innen nyttår.

- Et mål med finansreglementet er å bevisstgjøre kommunene: Hvordan forholde seg til å låne penger og ha likvide midler? Hva skal de gjøre for å følge opp sine lån og hva skal de gjøre for å få best mulig avkastning, sier spesialrådgiver Bendixen.

Kommunestyre og fylkesting må vedta reglementet. Det plasserer også ansvar.

- Før havnet enkelte rådmenn i skvis, fordi det var et uavklart forhold om hvem som faktisk tok risikoen - rådmannen eller politikerne, sier underdirektør Christensen.

3 av 10 uten krav

- Tidligere hendte det kommuner ble oppsøkt av en forvalter som sa «Kjøp disse aksjene. De blir gull verdt i morra!». Du ble nesten sett på som idiot hvis du ikke takket ja. Vi ønsker jo ikke å ha en slik situasjon. Derfor er også reglene laget for at kommunene skal ha en fornuftig plan for plasseringsvirksomheten sin, supplerer Bendixen.

En undersøkelse KRD har gjort blant kommunene som har finansreglement, viser at 9 av 10 kommuner har et definert formål for forvaltningen. Imidlertid har nesten 3 av 10 ikke noe avkastningskrav eller rammer for risiko ved pengeplasseringen.

- Er det ikke lettere for private å drive langsiktig forvaltning? Kommunenes perspektiv er årlig; blir det underskudd må det dekkes inn umiddelbart?

- Det er mange grunner til å ønske at kommunene hadde en buffer for å takle svingninger i økonomien. En del beklager nok i dag at de ikke hadde slik buffer. Et disposisjonsfond ville gjort det mulig for kommunen å planlegge med underskudd - reglene hindrer jo ikke underskudd så lenge man har noe å tære på, sier Christensen.

Flinke ved låneopptak

Kommunens finansreglement handler ikke bare om hvorvidt disposisjonsfondet kan plasseres i aksjer eller ei. Det skal også omhandle opptak av lån.

- Kommunene er generelt flinke til å ha konkurranse blant flere aktører ved låneopptak, selv om det kan være meget vanskelig å konkurrere med betingelsene til Kommunalbanken og Kommunekreditt. Likevel er det viktig med konkurransen. Obligasjonsmarkedet kan tidvis også være en interessant långiver for hovedsakelig store kommuner med store lånebehov.

Dernest er det svært viktig å følge opp lånene gjennom løpetiden: hvor mange lån bør kommunen ha og hvor stor andel skal være lån til flytende og fast rente?

Christensen trekker fram et skrekkeksempel: ved årsskiftet valgte en sunnmørskommune å samle flere lån i ett stort fastrentelån.

- Det var sikkert gunstig på det tidspunktet, men på grunn av renteutviklingen ble det et stort tapsprosjekt. Ett stort lån til fast rente kan være en gedigen risiko, sier underdirektøren. Kommunen ønsket å kjøpe seg ut av fastrenteavtalen nå i høst, hvilket også ble en dyr affære.

- Vi må tilbake til før 2. verdenskrig for å finne maken til dagens rentenivå. Også kommunene må lære seg at renten svinger opp og ned. Det er viktig å ha en plan for det man ikke har oversikt over i dag. Ved kriser i aksjemarkedet og når du blir låst ved rentebinding ser du betydningen av et gjennomtenkt reglement og gode rådgivere, sier Bendixen.

Må revideres

Han påpeker at det ikke er godt nok bare å ha et ferdig utarbeidet reglement i egen kommune. Administrasjon og politikere må også ha den nødvendige forståelse av hvordan reglementet skal etterleves i det daglige.

- Slike reglement bør revideres med jevne mellomrom. Før reglementet kom på plass var det en periode med sterke oppfordringer om å plassere i aksjer. En del kommuner kom sent inn, og fikk store tap. Tapene førte til at flere kommuner reviderte sine finansreglement og sa nei til å sette penger i aksjemarkedet, sier Bendixen.

KRDs egen undersøkelse viser imidlertid at færre enn hver femte kommune faktisk har et tidsbegrenset reglement. Enkelte har heller ikke laget noen rutiner for å følge opp og rapportere fra forvaltningen. Men KRD er tross alt rimelig fornøyd med kommunenes innsats.

- Reglementet har medført at kommunene har fått en strategi de ikke hadde før. Forståelsen for god forvaltning av lån og likviditet øker, sier Christensen.

Finansforskriften §2

Kommunestyret eller fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. Reglementet skal omfatte følgende forvaltningstyper:

a) Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved slik forvaltning skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet.

b) Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler, herunder også metoder og rutiner ved opptak av lån.

c) Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål.

(Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet)

Skrevet av: Ole P. Pedersen