Finanskrise på sosialen

– Heldigvis ble virkningen av finanskrisen på sysselsettingen langt mindre enn det vi og de fleste andre trodde, sier direktør for interessepolitikk, Helge Eide, i KS til Kommunal Rapport.

Kommunenes samlede utgifter til økonomisk sosialhjelp økte med 324 millioner til 4,1 milliarder kroner i fjor, en økning på nesten 9 prosent. Det viser de foreløpige Kostra-tallene, som omfatter 390 kommuner.

Antall sosialhjelpsmottakere økte på landsbasis med snaut 8.000, eller 7,5 prosent, til 119.000. Andelen som mottok sosialhjelp i mer enn seks måneder gikk derimot litt ned.

Bedre enn fryktet

For ett år siden slo KS alarm om at kommunene ville bli påført 1,2 milliard kroner ekstra i sosialhjelpsutgifter i 2009 og 2010, som følge av finanskrisen. Anslaget var basert på Statistisk sentralbyrås prognose om 50.000 nye arbeidsledige. For 2009 alene ville det gitt 360 millioner ekstra i sosialhjelpsutgifter, ifølge KS’ beregninger.

En omlegging av bostøtteordningen fra 1. juli skulle samtidig redusere sosialhjelpsutgiftene med anslagsvis 90 millioner kroner. Vi kunne derfor forvente at de samlede utbetalingene i fjor ville vokse med rundt 250 millioner.

Resultatet ble i stedet altså en økning på 324 millioner. Dette til tross for at arbeidsløsheten på langt nær økte så mye som SSB hadde forventet.

I Oslo alene økte sosialhjelpsutgiftene med 94 millioner kroner, eller 12 prosent. Det er mye, men likevel ikke så ille som kommunen fryktet på vårparten i fjor, da den anslo at finanskrise og Nav-kaos ville øke sosialhjelpsutgiftene med 125 millioner.

Lokale eksplosjoner

Hvordan Nav-reformen virker inn på sosialhjelpstallene, er det for tidlig å si noe sikkert om. Men Eide tror antallet sosialhjelpsmottakere ville vært enda høyere uten det nye kvalifiseringsprogrammet.

Det er store variasjoner i utviklingen i sosialhjelp, også mellom de store kommunene. Mens sosialutgiftene gikk litt ned i Trondheim og Bergen, har Sandnes og Skedsmo opplevd en vekst på henholdsvis 52 og 44 prosent.

En kraftig heving av sosialsatsene og økt arbeidsløshet er hovedårsakene til eksplosjonen i sosialhjelpsutgiftene i Skedsmo, ifølge Nav-leder Jan-Henrik Karlsen.

Satsene opp og ned

Sosialsatsene i Skedsmo hadde tidligere ligget langt under de statlige normene, og ble i fjor hevet med 31 og 42 prosent for henholdsvis enslige og par. For 2010 har kommunestyret vedtatt å senke satsene igjen, slik at de nå ligger litt under de statlige normene.

– Årsaken var dels kostnadsøkningen vi hadde i 2009, dels at kommunen har fått strammere økonomi, sier Karlsen.

Han forteller at mye ressurser i fjor gikk med til etableringen av Nav-kontor, men at de nå er i gang med kvalifiseringsprogram og andre tiltak, som skal gjøre flere uavhengige av sosialhjelp.

– Vi skal lykkes bedre med dette arbeid i år enn i 2010. Det blir dessuten en litt høyere terskel for å få sosialhjelp, sier Nav-lederen til Kommunal Rapport.