Fattige hevder seg i pleie og omsorg

Kommual Rapports kommunebarometer trekker ut noen få data fra kommunene og viser hvordan hver enkelt kommune presterer i forhold til andre. Barometeret blir presentert over fire uker her i Kommunal Rapport, med en kåring av de beste kommunene til slutt.

Av de 30 kommunene som kommer best ut på pleie og omsorg i Kommunebarometeret, har halvparten lavere disponible inntekter enn gjennomsnittet. Det viser at kommunenes inntektsnivå ikke garanterer god drift.

Under et kvarter

Pleie og omsorg er én av de to viktigste kategoriene i Kommunebarometeret. Tallene viser stor forskjell mellom kommunene, men skillelinjene går altså ikke først og fremst mellom de som har mye og lite penger.

Tallene viser:

* I noen kommuner har over 90 prosent av de ansatte fagutdanning – i andre er andelen så vidt over 50 prosent.

* Beboere på sykehjem i de dårligste kommunene har under et kvarter i uka med legetjeneste og fysioterapi til sammen. De beste tilbyr minst en time mer.

* Det er enorm forskjell på kostnadene i norske sykehjem, målt per beboer. De dyreste driver for over 1,1 million kroner per plass, mens de rimeligste alle holder seg under 650.000 kroner.

* I hjemmetjenesten er kostnadsforskjellene enda større. De rimeligste kommunene er mer enn tre ganger billigere enn de dyreste. Det henger blant annet sammen med enorm forskjell i hvor mange timer bistand den enkelte får i hjemmet.

* Kostnadene til aktivisering varierer voldsomt, fra nesten ingenting til over 10 prosent av hele pleie- og omsorgsbudsjettet. 

Feilrapportering kan forekomme, men med bruk av ni nøkkeltall vil en enkelt feil i liten grad slå ut i totaltallene.

Fattige hevder seg

Tallene viser at kommuner med mye penger ikke presterer bedre enn de som har lite å rutte med. En rekke kommuner som ligger i bånn hva gjelder disponible inntekter, er i toppen av statistikkene innen pleie og omsorg.

En årsak er at Kommunebarometeret ikke setter likhetstegn mellom pengebruk og god drift. En analyse SINTEF utførte for KS i fjor, viser at kommuner som bruker store summer på eldreomsorg gjerne også har høye inntekter – men også mange gamle, særlig over 90 år. Men nøkkeltallene Kommunal Rapport har hentet fra Statistisk sentralbyrå viser at over halvparten av dem som tilbyr mest legetid og fysioterapi på sykehjem, har under snittet i disponible inntekter. Til gjengjeld tilbyr rike kommuner noen flere timer bistand i hjemmet, enn fattige kommuner.

Seniorforsker Bård Paulsen ved SINTEF sier på generelt grunnlag at variasjonen mellom kommunene er veldig stor. Det er også vanskelig å sette likhetstegn mellom pengebruk og kvalitet.

– Det er få enkle svar. De som bruker mest penger, tilbyr i alle fall større volum. Men vi har ikke særlig omforente normtall for omsorgstjenesten. Hvor grensene for god og dårlig kvalitet ligger, er vanskelig å si.

Paulsen peker på at mulighetene for å sammenligne kommunene ved hjelp av statistikk, ikke har vært særlig gode i omsorgstjenestene.

– Helsetilsynet har tidligere slått fast at vi har uakseptabelt stor variasjon. Samtidig ville jeg blitt veldig overrasket hvis bildet var helt enhetlig. Kommunene er forskjellige.