Fant penger til mottaksklasse i Råde

- Vi er glade for at vi fikk orden på det, sier rådmann Morten Svagård, som måtte legge fram et negativt netto driftsresultat på 15 millioner kroner i fjor.

Råde er ikke den eneste kommunen i økonomisk trøbbel, viser de nye KOSTRA-tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Lærer norsk

Østfold kommunerevisjon IKS påpekte i en rapport at Råde kommune brøt loven fordi de ikke hadde opprettet en mottaksklasse for fremmedspråklige elever.

Politikerne øremerket to millioner kroner til forbedring i skolen i 2009, men flertallet ville vente med å bruke pengene på grunn av det usikre resultatet for 2008. Likevel valgte de å bruke 200.000 kroner av potten straks for å få i gang norskopplæringen.

- Disse elevene er et eksempel på uforutsette ting som kan oppstå i et budsjettår. I høst fikk vi plutselig ti nye fremmedspråklige elever, hovedsakelig som et resultat av arbeidsinnvandring til kommunen, sier virksomhetsleder Jane Aurlien.

Når Kommunal Rapport besøker klassen er alle i full sving med å lære seg norsk på vidt forskjellig nivå.

- Elevene er i alle aldrer. En ting har de imidlertid felles; de er nettopp kommet til Norge og trenger å lære seg språket for å kunne følge den ordinære undervisningen, sier lærer Annbjørg Hustvedt.

Bare siden i fjor er det kuttet tre årsverk i Rådeskolen. Antall timer med morsmålslærer er blitt færre og vikarressursene mindre. Miljøterapeutens og sosiallærerens stillinger er kuttet ned.

Om politikerne hadde valgt å innføre eiendomsskatt ville det gitt 10 millioner kroner mer i inntekter hvert år. Sammen med omstillingstiltakene ville den bidratt til å stabilisere økonomien på sikt, tror rådmann Morten Svagård.

Arbeiderpartiet, med ordfører Kjell Arild Løkke i spissen, og Kristelig Folkeparti stemte for skatten. Senterpartiet har fungert som støtteparti for Ap og KrF, men valgte å skifte side i saken om eiendomsskatt. De stemte mot sammen med opposisjonspartiene Fremskrittspartiet og Høyre.

- Flere og flere kommuner må ty til eiendomsskatt. For å tilby et tjenestetilbud på nivå med andre kommuner mener jeg det er nødvendig hos oss også, sier ordføreren.

Nå skal det letes enda en gang med lys og lykte etter kostnadssparende tiltak. For å få en stabil økonomi har politikerne bestemt at resultatet skal forbedres med 28 millioner kroner årlig.

Må vri hodet

Siden januar har Edith Sofie Olsen blitt kjørt til og fra sykehjemmet hver dag. Her er hun sammen med aktivitør og andre brukere med demens på dagtid.

- Ellers ville jeg vært alene hele dagen, forteller Olsen, som tilbringer dagene med strikking, trim, gå turer og gå på besøk.

Tiltaket gjør at hun kan bli boende lengre hjemme før hun eventuelt får en permanent plass på sykehjemmet. Det er penger spart for kommunen, og bedre for pårørende og brukere, tror virksomhetsleder Lone Hansen. De fire dagplassene som er opprettet skal virke forebyggende og spare sykehjemmet for to heldøgnsplasser i året.

Hun må vri hodet for å finne smarte løsninger når hun skal redusere driftskostnadene.

- Tidligere kjøpte kommunen sykehjemsplasser i andre kommuner. Nå må alle inn på sykehjemmet i Råde, uten at ressursene økes tilsvarende. Det sparer vi 3 millioner kroner årlig på, sier hun.

Får mindre av kaka

Kommunen har så langt ikke klart å tilpasse utgiftene til inntektene.

- Her ser du hvorfor vi ligger så dårlig an, peker rådmann Morten Svagård ivrig. En rapport fra Østfold analyse viser at Råde kommune har aller minst penger blant kommunene i Østfold å fordele på sine innbyggere.

På grunn av underskuddet er Råde nå meldt inn i ROBEK, (Register om betinget godkjenning og kontroll)igjen, etter å ha vært ute noen år. De greie resultatene fra 2006 og 2007 var misvisende for kommunens økonomiske situasjon, mener rådmannen.

- Momskompensasjon fra investeringer ble kjørt rett inn i driften, og fikk resultatene til å se bedre ut enn de egentlig var, sier han.

Samtidig viser rapporten at kommunen driver på et relativt lavt kostnadsnivå på noen områder, men forholdsvis høyt innenfor pleie- og omsorg.

Pengene som forsvant

For noen år tilbake solgte Råde aksjene sine i det lokale E-verket og investerte pengene i aksjefond og i obligasjonsmarkedet. Det førte til et tap på 5 millioner kroner som må føres i 2008-regnskapet, ifølge ordfører Løkke.

- Kommunen hadde ingen reserver å gå på. Hvor smart er det å sette innbyggernes sparepenger i dette markedet da?

- Jeg mener det er måten det føres i regnskapet på som er problemet. Det er ikke reelle tap. Eller som i tidligere år, ikke en reell gevinst. Disse plasseringene burde derfor ikke hatt konsekvenser for driften, sier Løkke til sitt forsvar.

Nå er han spent på hva KOSTRA-tallene vil vise. Har kommunen faktisk klart å effektivisere driften det siste året i forhold til andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med?

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo