Én av fem driver med underskudd

Organisasjonen la i dag, tirsdag, fram sin undersøkelse om kommunenes 2011-budsjetter. Tre av fire kommuner har svart på undersøkelsen, som viser at nærmere 90 kommuner budsjetterer med driftsunderskudd i år.

Tallene viser at småkommunene er dramatisk overrepresentert blant dem som bevisst driver med underskudd i år.

– Dette er først og fremst et småkommuneproblem. Mange små kommuner driver med et kritisk lavt netto driftsresultat, konkluderer Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS.

Satser mest på barnehager

20 prosent av kommunene budsjetterer med underskudd. Disse har et folketall som tilsvarer 10 prosent av befolkningen.

Bare én av åtte kommuner (13 prosent) sier de budsjetterer med et netto driftsresultat som er over 3 prosent. Ifølge Teknisk beregningsutvalg er det grensen for en sunn kommunal økonomi.

Budsjettundersøkelsen viser også at kommunene satser mer enn prisvekst og folkevekst skulle tilsi innen flere sentrale sektorer:

* 55 prosent vil øke innsatsen innen barnehager, mens bare 19 prosent kutter.

* 45 prosent øker innsatsen innen pleie og omsorg, 17 prosent kutter. – Det blir åpenbart flere plasser med heldøgns omsorg i 2011, med klare tegn til at det blir flere ansatte. I snitt blir eldreomsorgen bedre, om vi bruker dekningsgrad som indikator, sier Eide.

* 43 prosent øker pengepotten til barnevern, 25 prosent kutter. I hovedsak øker kommunene potten fordi det er flere barn som trenger tiltak.

* 48 prosent øker summen til grunnskole, 30 prosent kutter reelt. Flere kommuner reduserer skolebudsjettene, men det skyldes at seks av ti kommuner har færre elever nå enn for ett år siden. Det er «bare» tre av ti som reelt kutter skolebudsjettene også etter endringer i utgiftsbehov.

– At kommunene satser, er en gladnyhet for innbyggerne, i alle fall på kort sikt. Utfordringen kan være at satsingen fortsatt er for liten i forhold til forventningene, som stadig øker, sier Eide til Kommunal Rapport.

Investeringene synker i 2011, etter seks år med konstant og delvis kraftig vekst.

– Ut fra gjeldssituasjonen er det positivt, sier KS-direktøren.

Bedre i fylkene

Det er særlig vedlikeholdet som blir nedprioritert. Det vises også i budsjettundersøkelsen for fylkeskommunene, der nye driftskontrakter koster fylkene 70 prosent mer enn for fem år siden. Den marginale veksten i utgiftene til fylkesveier blir derfor ikke nok til å opprettholde aktiviteten, forklarer Eide.

Fylkeskommunene budsjetterer med langt bedre resultater enn kommunene. Fylkene har de siste årene hatt svært gode netto driftsresultater og en langt bedre økonomi enn kommunene.