Dobbel dose budsjett i Vefsn

Økonomisk kontroll 4

Kommuneloven sier at kommunene hvert år skal vedta et budsjett for neste år (årsbudsjettet) og et rullerende budsjett for de neste fire år (økonomiplanen). Begge planene skal være realistiske og fullstendige, men det er bare årsbudsjettet som er juridisk forpliktende.

De fleste kommuner behandler begge budsjettene som samme sak før jul. Men noen kommuner behandler dette som to saker: Økonomiplanen i juni og årsbudsjettet før jul. Slik er det i Vefsn. «Vi tar de store tingene i økonomiplanen og de små tingene i årsbudsjettet», skriver rådmann Magne Pettersen i økonomiplanen for 2011–2014. Motargumentet er dobbeltarbeid og muligheten for omkamper.

Jeg er enig i at de store tingene kommer opp i økonomiplanen. Planen bygger på befolkningsprognoser og vurderinger av langsiktig tjenestebehov i kommunen. Elevtallet i grunnskolen reduseres med 130, og budsjettet kuttes derfor med 1 million. Investeringsbudsjettet behandles grundig. Det er en 18 siders liste over ønsker som ikke kan innfris. Dette er flott.

Salderingen av planen er ikke like elegant. Det er en utrolig lang, udokumentert og detaljert liste over sparetiltak. «Redusert vikarbruk på rehab Vefsn sykehjem», 8.000 kroner per år, er ett tiltak. Her inviteres kommunestyret langt inn i årsbudsjettet og langt ned i den daglige driften. Og det er nettopp dette som er hovedinntrykket av økonomiplanen. Den er egentlig også årsbudsjett. De detaljerte tiltakene i årsbudsjettet er allerede behandlet i økonomiplanen. Da blir årsbudsjettet unødvendig, og egentlig bare en anledning til omkamp.

Rådmannen beskriver Vefsn som en fattig kommune. Er det sant? Kommunen får inntektsutjevning, men har samtidig store kraftinntekter. Ekstrainntektene utgjør 60 millioner kroner i året. Det er mye for en kommune med 13.000 innbyggere. I tillegg er arbeidsgiveravgiften lav.

Økonomikontrollen i Vefsn virker god. Kommunen har hatt netto driftsoverskudd de siste fem årene. Netto lånegjeld er moderat. Inntektsforutsetningene i budsjettet er greit dokumentert. Den detaljerte budsjettbehandlingen sikrer at få saker blir glemt, antar jeg.

Målstyring 1

Det er ingen forsøk på kvalitetsvurdering i denne økonomiplanen. Vi får ikke vite at skoleresultatene er blant de dårligste i landet. Blant kommunene med over 10.000 innbyggere er det bare Namsos som har hatt dårligere resultat på nasjonale prøver i 5. klasse de tre siste årene. I 8. klasse er det to kommuner med dårligere resultater. Er dette helt uinteressant for budsjettbehandlingen?

Pleietjenesten får 5 millioner i ekstra midler neste år. Hvorfor? Vefsn bruker etter mitt skjønn 20 millioner kroner mer enn sammenlignbare kommuner i pleietjenesten i dag (kommunegruppe 11). Antall eldre over 80 år er ganske stabilt de neste årene.

Det er ingen sammenligning med andre kommuner i noen av budsjettene. Er det ikke interessant å sammenligne kvalitet og kostnader med Rana, Brønnøysund og Sandnessjøen? Kanskje man kunne lære noe av naboen? Kostra-tallene på nettet er lett tilgjengelige og bør brukes. Ett poeng for befolkningsprognoser.

Enkelhet 1

Her ser man ett av problemene med dobbel budsjettbehandling. Økonomiplanen er på 70 sider og årsbudsjettet på 40 sider. Man må sette seg inn i begge dokumentene for å få oversikt. Dette er ikke særlig brukervennlig. Begge dokumentene er fulle av detaljerte økonomitabeller. Dette er tungtstoff.

Samlet vurdering 2

Vefsn får lite igjen for dobbeltbehandlingen av budsjettet, synes jeg. Forskjellen mellom økonomiplanen og årsbudsjettet blir for liten. Jeg tror denne metoden koster mer enn den smaker. Mer sammenligning med andre kommuner vil heve kvaliteten på planen.