Danske kommuner skal på hestekur

Tøffe tider er i vente for danske kommuner. Regjeringen mener den økonomiske krisa gjør det nødvendig å spare 24 milliarder kroner de neste tre årene, men har ennå ikke sagt hvordan. Kommune-Danmark gruer seg til vårens forhandlinger om kommuneøkonomien.

Opposisjonen mener at regjeringen selv har skylda: Skattestoppet som ble innført i 2002, innebærer også fastfrysing av kommunenes skattegrunnlag. Sammen med omfattende skattelettelser som trådte i kraft 1. januar i år, betyr regjeringens politikk at samfunnsøkonomien ble satt over styr i de fete årene før krisa satte inn, mener opposisjonen.

Den liberale tankesmia CEPOS mener at de varslede nedskjæringene kunne vært unngått, om dagens borgerlige regjering hadde videreført den ansvarlige politikken som ble ført av den sosialdemokratiske regjeringen på 1990-tallet.

Ifølge finansminister Claus Hjort Frederiksen er det nødvendig med tøffe sparetiltak for å kunne leve opp til EUs såkalte konvergenskrav. Det tilsier at medlemslandene ikke får ha offentlige underskudd på mer enn 3 prosent av BNP. I Danmark ser tallet ut til å bli 5,5 prosent i 2010.

– Det finansministeren ikke sier, er at det neppe kommer noe press fra EU-kommisjonen om å sanere dansk økonomi. Den er, tross det galopperende underskuddet, fortsatt blant de sunneste i Europa, skriver den borgerlige avisen Berlingske Tidende i en kommentar.

– For øyeblikket har stort sett alle EU-land problemer med å oppfylle EU-reglene. Og samtidig har det i årevis vært kjent at ingen i EU-systemet for alvor straffer land som ikke overholder de felles finanspolitiske spillereglene. Til gjengjeld er det beleilig av innenrikspolitiske årsaker å vise til EU når spareplanen skal gjennomføres, skriver avisen.

En meningsmåling i slutten av februar viste at over halvparten av danskene er villige til å betale seg ut av krisa for å redde velferden, gjennom høyere skatter og mer brukerbetaling.

Skrevet av: Ole Martin Larsen