Bergen er seg selv nok

Økonomisk kontroll 4

Netto driftsresultat ble pluss 230 millioner kroner i Bergen kommune i fjor. Byrådet er svært fornøyd: «Byrådets arbeid har båret frukter», står det i innledningen. Det er sikkert riktig. Resultatet i 2010 er nesten 200 millioner kroner bedre enn året før. Byrådet forteller om små budsjettavvik i etatene. Gjelden er lav.

Økonomien ser ut til å være under kontroll, men resultatet i fjor er ikke spesielt bra. Overskuddet på 230 millioner er 1,6 prosent av omsetningen. Det er ikke så mye i et år der gjennomsnittskommunen hadde et overskudd på 2,1 prosent og de store kommunene hadde 1,8 prosent.

Årsmeldingen inneholder ingen analyse av kostnadsnivået eller effektiviteten i tjenestene. Bergen har som de fleste andre kommuner et ønske om et overskudd på 3 prosent av omsetningen. Det vil si 200 millioner mer enn i fjor. En sammenligning med kostnadsnivået i andre kommuner viser at Bergen bruker 500 millioner kroner mer på pleie og omsorg enn Trondheim, etter korreksjon for demografiske forskjeller. Med Trondheims kostnadsnivå i pleietjenesten kunne dessuten eiendomsskatten tas bort i Bergen.

Det er bare kommunekassens resultat som kommenteres av byrådet. Konsernregnskapet blir ikke kommentert. Egentlig er konsernregnskapet det eneste som er interessant. Bergen har delt opp driften i en rekke foretak med egne regnskaper. Bergen kommune står ansvarlig for alle overskudd og underskudd i foretakene. Årsmeldingen inneholder heldigvis et konsernregnskap. Det viser at foretakene samlet sett har gått omtrent i balanse. Oppstillingen av konsernregnskapet er gjort i en enkel og flott tabell på én side. Bør kopieres av alle kommuner.

Målstyring 4

Målstyringen i Bergen er kommet ganske langt. Hver byrådsavdeling har en del overordnede mål og mange årsmål. Stort sett er målene konkrete. Beleggsprosenten på rehabiliteringsplasser på sykehjem skal være 80 prosent. Alle badeplassene skal ha godkjent vannkvalitet. Alle brukere i PU-boliger skal tilbys årlig kvalitetssamtale. Sykefraværet skal reduseres til 7,9 prosent. Vannforbruket skal ned til 41 millioner kubikkmeter i året.

Målene blir fulgt opp. Vannforbruket var bare 39 millioner kubikkmeter i 2010. Sykefraværet ble 9,3 prosent, det laveste i manns minne. Sykefraværet på sykehjemmene er redusert fire år på rad. Her har Bergen noe å lære bort.

Det er bare en enkelt referanse til resultater i andre kommuner. Det står at skoleresultatene i 2010 var bedre enn i andre store byer. Det er jeg uenig i. Bergen har valgt å sammenligne vitnemålene fra grunnskolen, der det er mest standpunktkarakterer. Det er dårlige data. Nasjonale prøver er mer pålitelige. De viser at Bergen lå midt i laget blant de ti største kommunene i fjor. Bergen kommune har jobbet i 15 år med å sammenligne seg med disse kommunene. Hvorfor utnyttes ikke dette mer i årsmeldingen?

Enkelhet 3

Årsmeldingen har masse bilder, mye informasjon og gode tabeller. 147 sider er for mye. Strukturen i meldingen kan bli bedre. Stoffet er inndelt etter byrådsavdeling i stedet for etter tjeneste. Du må for eksempel til «Byrådleders avdeling» for å finne brannvesenet. Mange kommuner velger å presentere tjenestene på en mer naturlig måte.

Samlet vurdering 4

Årsmeldingen viser at Bergen har ting å lære bort, spesielt når det gjelder personalarbeid. Men Bergen har også noe ålære av andre kommuner. Det bør komme tydeligere fram i årsmeldingen.