Åpner havnekassa i Moss

Fiskeri- og kystdepartementet har sent på høring ulike forslag til eierskap av havnene og organisering av driften, uten selv å konkludere. Moss havn har også gitt innspill, men kritiserer forslaget for å være «til de grader uferdig». Det samme gjør flere andre høringsinstanser, og krever ny høringsrunde før loven vedtas.

Havna bidrar

I dag er havnekassa er «hellig», i den forstand at pengene bare kan brukes til havneformål. I Moss er det lempet litt på dette de siste årene. Havna har bidratt til vei til en badeplass, gjestehavn og brutårn. Dette er ikke helt etter boka, men departementet har ikke sagt noe til det, ifølge havnesjef Hansen. Han mener det er lurt å gi slike bidrag, for å sikre et godt forhold til kommunen.

- I vår høringsuttalelse har vi sagt at eierne våre må kunne ta ut konsernbidrag. Havnene bør også kunne organiseres som AS, som det åpnes for i lovutkastet.

Rådmann Hans Birkeland er helt enig. Han har i flere år sittet med skrapet kommunekasse, mens havna har gått så det suser.

Havna er organisert som et kommunalt foretak. Det betyr at dersom den går med underskudd, må kommunen bidra med tilskudd. Birkeland mener det vil være bra å «normalisere» driften av havna.

- Det vil kanskje også gjøre det mer attraktivt for kommunene å legge til rette for havnedrift. Det er jo en utfordring nasjonalt, at stadig flere velger bort havnedrift. Her i Moss er det bestemt at vi fortsatt skal være havneby, sier rådmannen.

Havnesjefen mener det offentlige fortsatt bør eie havnearealene, men støtter offentlig - privat samarbeid på driftssiden.

Skaper konflikt

Havnedrift er kontroversielt mange steder. Havnene står i veien for byutvikling. I Europa flyttes havnene flyttes lenger og lenger ut av byene. De bynære havnene gjøres om til boligområder. Noe lignende er i ferd med å skje i Oslo, hvor Fjordbyen skal bygges på gamle havneområder. I Moss har det også vært diskusjon om havna. Det er alltid noen som klager på støy. Og sterke interesser vil heller bygge boliger og kafeer langs vannkanten.

- Vi lider jo litt av Florida-syndromet. Velsituerte pensjonerte Oslo-borgere vil gjerne flytte hit, til leiligheter i vannkanten, og bankene vil heller satse på disse enn på et konjunkturutsatt næringsliv, sier havnesjefen.

Fra sitt kontor med skuteskip på veggen, køyevinduer og lugar på bakrommet ser han utover en blank fjord og en vegg av containere. Det hadde selvfølgelig vært penere uten containerne.

- Alle vil ha varer, men ingen vil ha en havn i nærheten, sier Hansen.

Skal skape utvikling

Han er fornøyd med at Moss kommune ser havnedriften som en del av næringsutviklingen.

- Havna skal være en generator for utviklingen av næringslivet i regionen. Derfor er det viktig at næringsplaner blir laget uavhengig av kommunegrenser.

En av de største kundene på havna i Moss er møbelkjeden Skeidar, som holder til i nabokommunen Ski. Nærhet til en havn med god regularitet var viktig for at den etablerte seg i regionen. Moss har også egne store industribedrifter, som er hyppige brukere av havna.

- Vi ønsker at havna skal bidra til å utvikle en shippingklynge. Vi vil gjerne ha kompetansesenter og høyskoleutdanning hit. Og vi ser jo at havnedrift gir mange arbeidsplasser. Vi er vel 250 mennesker som jobber innenfor gjerdene her nå, og det kommer stadig flere. Nye rederier etablerer seg her, sier Hansen.

Ikke helt Shanghai

Containertrafikken øker. Fra 2005 til 2006 hadde Moss en økning på nesten 30 prosent. Moss er en liten havn med en omsetning på 25 millioner kroner i året. En havn har sine inntekter fra diverse avgifter som anløpsavgift, kaiavgift og vareavgift. Lagerplass på land leies ut. Det er sterkkonkurranse mellom havnene. Kundene går dit de får den beste prisen og servicen.

- Det er et særnorsk fenomen at vi har så mange havner. Kineserne skjønner ingen ting, når vi forklarer at varene som shippes der, ikke skal til Oslo. I Oslofjorden har vi jo sju-åtte havner på et område som er mindre enn Shanghai, smiler Hansen.