11. mai legger regjeringen fram kommuneproposisjonen for 2011, med signalene for neste års kommuneøkonomi. Ekstra spennende lesning blir den for Fusa-ordfører Hans Vindenes (Sp), Birkenes-ordfører Arild Windsland (H), Bø-ordfører Arne Storhaug (Ap) og Lindesnes-rådmann ordfører Ståle Kongsvik.

De fem jobber på vegne av en gruppe på om lag 100 kommuner for å få lagt om deler av inntektssystemet. Med på laget har de forsker Kjetil Lie ved Telemarksforsking.

Siste uke møtte de Ap-representanter i kommunalkomiteen og argumenterte hardt for å endre veksttilskuddet og det distriktspolitiske tilskuddet (se egen sak). Senere i vår håper de å få komme på komitéhøring, men å møte representantene ansikt til ansikt er mer effektivt.

– Et eget møte gir bedre muligheter enn ti minutter i en høring, sier Storhaug, som leder gruppen.

Mye i potten

I årets proposisjon skal Kommunaldepartementet legge fram nye kostnadsnøkler. Disse bestemmer hvordan rammetilskuddet på om lag 50 milliarder kroner skal fordeles mellom kommunene. Får en kommune mer fordi en nøkkel endres, taper en annen.

I år er det ekstra mye penger i potten: Barnehagetilskuddet skal gjøres om til rammetilskudd. Børre Stolp i KS anslår at over 30 milliarder kroner dermed kan innlemmes i tilskuddet – litt avhengig av hvor mange tiltak som forblir øremerket.

Hvordan pengene skal fordeles, er ennå ikke klart. Sist dette ble beregnet, av inntektssystemutvalget ledet av økonomiprofessor Lars-Erik Borge, lå det an til at særlig større kommuner på Østlandet ville tjene stort på omleggingen. Distriktskommuner med mange barnehageplasser i forhold til antall barn, ville tape.

Senter for økonomisk forskning ved NTNU i Trondheim lager nå en oppdatert utredning på vegne av departementet.

Ikke alltid gjennomslag

Eirik Sivertsen (Ap) er en av politikerne kommunedelegasjonen møtte sist uke.

– Gruppa hadde gjort et veldig grundig og godt arbeid, og jeg berømmer dem for å ha inndekning for forslagene. Nå er det ikke alltid at du får gjennomslag med én gang. Men argumentene blir uansett med som et grunnlag for arbeidet videre, sier Sivertsen.

Trond Helleland (H) har sittet lenge på Stortinget, men er i sin første periode i kommunalkomiteen. Han er glad for å få kommuner på besøk, og ikke bare snakke med KS.

– Jeg har en følelse av at de som har gode kontakter i regjeringskvartalet, drar dit først. Trykket på Stortinget har gått ned etter at vi fikk flertallsregjering. Smarte kommuner som vil oppnå mer enn kortsiktig gevinst, kommer også til Stortinget – det kan være at flertallet skifter.

Helleland ser gjerne at inntektssystemet blir enklere.

– Du blir gjerne et gissel av systemet, når det er så vanskelig at det langt overgår landbruksoppgjøret i kompleksitet.

Kommunene som nå leverer innspill til systemendringer, har tidligere i år også presentert sine forslag for Kommunaldepartementet direkte.

– Vi er konstruktive og kommer med konkrete forslag. Det må være mer interessant for stortingspolitikere enn folk på tiggerferd til hovedstaden, sier Birkenes-ordfører Windsland.

Kostnadsnøklene

Alle kommuner får et innbyggertilskudd. Størrelsen på tilskuddet korrigeres for hvor dyrt det er å drive et standard tilbud i hver enkelt kommune.Dette regnes ut ved hjelp av kostnadsnøkkelen.

For kommunene ser nøkkelen i grove trekk slik ut i 2010:

Type            Vekt

Aldersfordeling innbyggere            72,4%*

Psykisk utviklingshemmede            6,5%

Urbanitet            4,1%

Andel skilte og separerte            3,8%

Reisetid og reiseavstand            3,7%

Andre kriterier            9,5%

* Kommunene får blant annet mer penger for skoleelever og gamle over 80 år enn for innbyggere i alderen 20–66 år.

Kilde: Statsbudsjettet 2010, Grønt hefte