Vraker det nye helsefaget

Det nye helsearbeiderfaget, som ble innført med Kunnskapsløftet høsten 2006, slår ikke an blant de unge.

14 fylker har i vår hatt egne rekrutteringspatruljer, som har reist rundt til ungdomsskoler og videregående skoler for å fange de unges interesse for faget. Det har hjulpet noen steder, men langt fra overalt.

I de fleste fylker går antall søkere ned. Det gjelder både til første klasse (VG1), som er felles for alle på helse- og sosialfaglig utdanningsprogram, og til spesialiseringen i helsefag i annen klasse (VG2).

Samtidig er det bare halvparten av helsefagelevene på VG2 som søker læreplass, slik at de kan fullføre utdanningen med fagbrev. Like mange hopper etter halvgått løp. De fleste av dem søker seg over på allmennfaglig påbygging, som gir studiekompetanse til høyskoler og universiteter.

Mangel på lærlinger

Utdanningen til helsefagarbeider erstatter de tidligere utdanningene til hjelpepleier og omsorgsarbeider. Den er skreddersydd for en jobb i kommunenes helse- og sosialtjeneste eller sykehus.

Jobbene står i kø: Innen 2020 er det behov for 20.000 flere helsefagarbeidere i Norge, blant annet i hjemmetjenesten, sykehjem, psykisk helsevern, rusmiddelomsorg, statlige sykehus og private klinikker.

For de store arbeidsgiverorganisasjonene i helsesektoren - KS, Spekter (for helseforetakene), og HSH (for de private helseinstitusjonene) - er det avgjørende å sikre rekrutteringen. Derfor har de engasjert seg i Aksjon helsefagarbeider, et fireårig prosjekt som finansieres av Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Dette prosjektet står blant annet bak rekrutteringspatruljene, som består av unge, ferdigutdannede helsearbeidere som brenner for faget sitt og som har forsøkt å spre interessen gjennom skolebesøk.

- Rekrutteringspatruljene har gjort en kjempejobb. Men det hjelper likevel ikke. Søkningen går ned, konstaterer Ståle Wold ved opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune.

Mest bekymret er han over at 44 prosent av elevene som tar VG2 helsefag i Rogaland i år, aktivt søker seg vekk fra faget.

- Kommuner og helseforetak vil få problemer med å skaffe nok lærlinger. Særlig helseforetakene vil få vansker med å fylle opp sine bemanningsplaner, varsler Wold.

Nei til brøkstillinger

Wold mener kommunene selv må ta en stor del av skylden for manglende rekruttering.

- De unge ser at kommunene lyser ut stillinger på 13 og 33 prosent. Det er ikke attraktivt. Da skaffer de seg heller studiekompetanse og blir sykepleiere med mulighet til full jobb, sier han.

- Noen hopper også av når de oppdager at de skal stelle eldre og vaske dem både her og der. De hadde drømt om å jobbe med babyer.

Prosjektleder Lill-Tone Grahl-Jacobsen i Aksjon helsefagarbeider er langt fra fornøyd med årets søkertall.

- Vi er absolutt ikke i mål. Men det er gledelig at søkertallene går opp noen av de stedene vi har jobbet aktivt med rekrutteringen, sier hun.

Antall rekrutteringspatruljer skal økes fra 14 til 30 fra høsten, for å nå ut til enda flere ungdommer.

- Klarer vi ikke å rekruttere flere helsefagarbeidere, vil det ikke være nok hender når du og jeg trenger dem. Dette er grunnmuren i det kommunale helsevesenet.

Gratis førerkort

Grahl-Jacobsen mener at rådmenn, ordførere og direktører i helseforetakene må engasjere seg, for at rekrutteringsarbeidet skal lykkes. Mange kommuner er nå i ferd med å legge om stillingssystemet, slik at de kan tilby hele stillinger. Noen vurderer også spesielle rekrutteringstiltak, som å tilby gratis bolig eller førerkort i læretiden.

- Helsefagarbeiderne kan ikke lokkes med høye lønninger?

- Nei. Men som 18-åringer får delærlinglønn, de slipper studielån og kommer i arbeid tidlig. Dessuten er de veldig attraktive på arbeidsmarkedet.

Utdanningsdirektoratet er ennå ikke ferdig med å kvalitetssikre søkertallene fra fylkeskommunene og vil derfor ikke kommentere utviklingen.