Nyheter
Vokter helsa på fortet
I Rissa kommune har det gamle militæranlegget på Hysnes blitt til et helsefort som gir nytt liv til pasienter og lokalt næringsliv.
Det er bare bunkeren og militærmuseet oppi bakken som vitner om at dette har vært et militært anlegg på Hysnes. Nå er kasernerte blitt moderne bygg som minner om hotell. På den tidligere oppstillingsplassen er det gress og benker. Det inngjerdede området er åpnet opp for turgåere. Ved skyteskårene ved sjøen er det anlagt en fiskeplass hvor selv rullestolbrukere kan kaste med stang. I kantina sitter en gruppe mennesker som synes de er heldige som får tilbringe noen uker på dette fortet som skal forsvare helsa deres.
Rissa i Sør-Trøndelag er ikke lenger en forsvarskommune. Den er blitt en helsekommune.
I over 100 år levde lokalsamfunnet ved Hysnes fort tett på forsvaret, men i 2001 var det altså slutt. Som så mange forsvarskommuner rundt i landet mistet Rissa en hjørnesteinsbedrift og en lokal samarbeidspartner da de grønnkledte dro. Men det sto mange bygg igjen.
Ordfører Per Skjærvik (Ap) fikk en idé om at her skulle det bli en rehabiliteringsinstitusjon som fikk langtidssykemeldte tilbake i jobb. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Få trodde fortet var stedet for arbeidsrettet rehabilitering for ME-pasienter, pasienter med muskel- og skjelettplager og pasienter med lettere psykiske lidelser. Rekruttering av fagfolk til en avsides plass som Hysnes var man også skeptiske til. Det tok 10 år før helsefortet ble en realitet.
Nå kommer fagfolk hver morgen med hurtigbåten fra Trondheim. Resultatene er det for tidlig å si noe om. Men et forskningsprosjekt vil gi svaret på om dette virker.
– Vi fikk over 300 kvalifiserte søkere til 20 stillinger. Har man faglige interessante stillinger så kommer fagfolkene selv om man ligger i distriktet, sier helsefortets daglig leder Kari Viken Sumpstad.
Rissa kommune eier altså byggene de har kjøpt av forsvaret. Det er brukt 75 millioner på rehabilitering av bygg. Det er satt av 180 millioner kroner på statsbudsjettet over en femårsperiode for å se om behandlingen gir resultater. Hvis staten ikke vil satse videre etter denne perioden, har kommunen en plan B. Da blir fortet fritidsboliger.
Stoltenberg klipte snora
– En periode var vi bare noen få som trodde det skulle gå. Jeg har brukt så mye tid i Oslo for å snakke med representanter på Stortinget at folk trodde jeg hadde fast plass på tinget, ler ordfører Skjærvik. Men en stormfull dag i mars klippet Jens Stoltenberg snora til Hysnes Helsefort. Da hadde det allerede vært prøvedrift et halvt års tid.
– En skal være passe gæren for å satse på et helsefort i gamle millitærkasserner, sa statsministeren med tydelig adresse til den smørblide ordføreren.
I dag er det plass til 40 pasienter, og fortet har 22 ansatte. Pasientene som kommer til fortet har vært sykemeldte i seks måneder eller mer, og målet er å komme tilbake i arbeid. Behandlingen legges opp som en arbeidsdag. Det er mye fysisk trening, mental trening, og kommunikasjonstrening. St. Olavs Hospital i Trondheim er faglig ansvarlig, og behandlingen går over fire uker.
– Det er ingen ansatte her på kveldstid. Så vi kjøper fritidsaktiviteter i lokalmiljøet. Det er både fotograf, ridesenter, lokale kunstnere og militærmuseet som har kurs og omvisninger, sier Viken Sumpstad.
Oppdrag til lokalmiljøet
Flere lokale bedrifter har vokst opp rundt helsefortet. Den viktigste er kanskje arbeidsmarkedsbedriften Noris som tilbyr 25 ulike arbeidstreningområder. Den har i dag etablert segi byggene på kaia, og har vaktmester- og servicetjenester for helsefortet, samt at de driver kafeen Go` tid. Fortet tilbyr også kurs og konferanser, og gamle befalboliger er omgjort til hotell. Også dette drifter Noris.
Småbåthavn for hytteeiere og fastboende ligger der sjøforsvaret hadde sine båter før, og et firma som driver med havturisme har vokst fram. Det samme firmaet driver ettervern for barnevernsbarn mellom 18 og 23 år i den gamle sykestua ved kaia. Disse ungdommene har jobb hos Noris.
– I en liten bygd blir vi alle brikker som passer sammen. Helsefortet er avhengig av småbedriftene, og vi øker lønnsomheten i deres drift. Den lokale kjøpemann har for eksempel økt sin omsetning med 20 prosent siden vi etablerte oss, sier Viken Sumpstad.
Innbyggertallet vokser også. 101 flere i fjor. Rissa teller nå 6542 sjeler. Pluss pasientene som kommer og går på helsefortet.