Vil snu opp ned på yrkesfagene

– Vårt hovedmål er å få en yrkesutdanning som er tilpasset behovene i arbeidslivet. Det er overordnet, sier Erik Bolstad Pettersen, divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet til Kommunal Rapport.

Utdanningsdirektoratet har på oppdrag av Kunnskapsdepartementet vurdert hvordan yrkesskoleutdanningene fungerer. Konklusjonen er at mange fag, spesielt på de fire utdanningsprogrammene service og samferdsel, helse – og oppvekst, design og håndverk og restaurant og matfag ikke møter behovet til arbeidslivet. Derfor foreslår direktoratet følgende hovedendringer: 

• Dagens utdanningsprogrammer utvides fra åtte til 13 programmer. Programmene skal gjøres smalere ved at to av dagens utdanningsprogram legges ned og erstattes med sju nye.
• Tre av de nye utdanningsprogrammene skal i hovedsak bestå av fag som er små og verneverdige. Det bør opprettes landslinjer for enkelte eller alle disse utdanningsprogrammene. Det innebærer at noen elever må flytte langt for å ta disse fagene. 
• Det bør innføres valgbare fordypningsområder i fag som er store og bredt sammensatte. 
• Det bør bli mulig å ta studiekompetanse innenfor handel, service og reiseliv.
• Fag der ingen har oppnådd fag- eller svennebrev de tre siste årene bør legges ned. Unntaket er de verneverdige fagene.

Flere utdanningsprogrammer

– Det er veldig sjelden at vi har en slik totalgjennomgang av yrkesfagene. Bakgrunnen for forslagene er at behovet for kompetansen i arbeidslivet endrer seg over tid. Det blir behov for nytt innhold i fagene, nye fag, sammenslåinger og å legge ned fag. I enkelte bransjer, som for eksempel handelsnæringen, er ikke fagbrev hovedveien inn i yrket. Fagene er ikke anerkjent av arbeidslivet. Det vil vi endre, sier Pettersen. 

Kontor- og administrasjonsfaget er et eksempel på et fag som direktoratet legger ned etter ønske fra arbeidslivet.

– Faget har mange søkere og ganske god tilgang på læreplasser, men vi foreslår likevel foreslår likevel å fjerne det. Årsaken er at arbeidslivet ikke trenger denne kompetansen på grunn av teknologiske endringer og nye strukturer. 

Mer spesialiserte fag

Yrkesskolene har de siste årene fått kritikk for det store spennet i utdanningsprogrammene. Brede innganger i noen av grunnkursene (VG1) inneholder opp til 50–60 ulike lærefag. Elever som vil bli baker må for eksempel lære om kjøttskjæring og slakting. Dette vil direktoratet endre ved å gjøre noen programfag smalere, men det vil også innebære lengre reisevei for noen elever. 

– Vi kan ikke både gjøre fag mer spesialiserte og regne med at fylkene kan tilby alle fag. Det er et ønske om å ha så brede fag at man kan ha de tilbudene fordelt over hele landet. Vi åpner opp for å etablere noen flere tilbud som vil ha så lavt elevgrunnlag at de ikke kan tilbys i de fleste fylker, sier Pettersen. 

– Forslaget om å lage smalere fag vil innebære at flere elever må flytte hvis de ønsker å ta en utdanning som ikke finnes i deres nærmiljø. Kan dette føre til et økt frafall?

– Vi har forsøkt å balansere behovet som elever har med å ta videregående i nær hjemstedet og arbeidslivets behov for kompetanse og rekrutteringsbehov. Vi foreslår også at elevene skal ha nærmere kontakt med yrket i første og andre klasse enn de har nå. Det kan øke følelsen av relevans og motivasjon for elevene. Vi håper også at tilgangen til læreplasser vil bli bedre hvis arbeidslivet opplever at yrkesfagene blir mer relevante. Det kan hindre frafall.

– Dere har kun tatt faglige hensyn og ikke hensyn til blant annet tariffavtaler for lærere som kan oppleve store endringer. Er en slik stor snuoperasjon innen 2019 realistisk?

– Vi foreslår ikke noe vi mener ikke er realistisk. 

Kunnskapsdepartementet skal nå vurdere forslagene og lage et eget forslag som blir sendt ut på høring. Direktoratet mener at hvis forslagene blir sendt ut på høring senest januar 2017, vil endringene kunne gjelde fra skolåret 2019/2020.