Vil sikre satsing på psykisk helse

Etter ti års opptrapping av det psykiske helsearbeidet, har Helsedirektoratet satt i gang en stor informasjonskampanje for å sikre videre satsing.

- Vi er sikre på at kommunene er seg sitt ansvar bevisst. Men vi ønsker å tydeliggjøre det vi har oppnådd gjennom opptrappingsplanen, og si at nå går midlene inn i rammen. Det er viktig å ha en økt bevissthet på det som møysommelig er bygget opp i kommunene, sier divisjonsdirektør Ellinor F. Major i Helsedirektoratet til Kommunal Rapport.

Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse har det de siste ti årene blitt bygget 3.400 nye omsorgsboliger, det er om lag 6.000 flere ansatte i hjemmetjenesten og på helsestasjoner. I tillegg er det opprettet mange lavterskeltilbud og dagsentre. Men fremdeles er det behov for mer, flere steder.

- Det mangler fortsatt mange psykologer i kommunene, og det er en utfordring å styrke lavterskeltilbudet til barn, unge og voksne. Vi må også komme tidlig til og drive forebyggende virksomhet i barnehager og på skoler, påpeker Major.

Helsedirektoratet stiller rapporteringskrav og vil følge med på hvordan kommunene prioriterer det psykiske helsearbeidet framover.

Løfter fra Lørenskog

Lørenskog har fått mye skryt for sin satsing på det psykiske helsevesenet, og ordfører Åge Tovan (Ap) er ikke i tvil om at satsingen fortsetter også uten øremerkede midler.

- Vi politikere er veldig stolte av det vi har fått til, så dette skal vi klare å opprettholde og prioritere også framover, sier han.

Signalene fra Oslo er ikke like klare.

- Vi ønsker å videreføre tiltak og midler vi har brukt på opptrappingsplanen. Men det er budsjettet for neste år som avgjør, sa Oslos velferdsbyråd Sylvi Listhaug (Frp) til Kommunal Rapport, like før hun gikk ut i fødselspermisjon sist uke.

Hun mener at øremerking av midler er en god måte å sikre at pengene kommer til det området hvor regjering og storting ønsker en ekstra innsats.

- Regjeringen lager fine mål og planer som kommunene skal sette ut i livet, uten at vi får ressurser for å få det til, sier Listhaug, som mener hovedstaden har større utfordringer innen psykisk helse enn andre.

- Behov for mer

Også Kristiansund har store utfordringer, både psykisk og økonomisk, og må prioritere hardt.

- Vi har bygd opp den psykiske helsetjenesten fra et forholdsvis beskjedent nivå til det nivået vi ligger på i dag med psykiatrisk hjemmetjeneste, bofellesskap og dagsentertilbud. Samtidig har det blitt avdekket et stadig større behov, så vi er langt fra fornøyd med det tilbudet vi har, sier Helge A. Carlsen, kommunalsjef for helse i Kristiansund.

Han påpeker at utfordringen nå ligger hos politikerne.

- Jeg forutsetter at bystyret ikke prioriterer ned dette området.