Vil ha flere samhandlings-piloter

Det er utlyst 33 millioner kroner til samhandlingsforsøk i år, men regjeringen nøler med å følge opp neste år.

– Det var litt overraskende at regjeringen på siste konsultasjonsmøte var skeptisk til flere piloter, sier KS-leder Halvdan Skard til Kommunal Rapport.

Begrunnelsen er at forsøkene vil komme tett opptil innføringen av reformen fra 2012.

– Men når reformen skal gjennomføres gradvis, er det nyttig at noen går foran og høster erfaringer. Regjeringen bør støtte flere piloter med penger og gi dispensasjon fra lovverket. Dette kan også være prosjekter som er i gang, sier Skard.

Han varsler at KS vil ta det opp i forbindelse med statsbudsjettet.

Stortinget er positive til å støtte piloter. Opposisjonen vil ha full frihet for å sette i gang forsøk. De rødgrønne vil kvalitetssikre samarbeidsmodeller gjennom forsøksordninger i hver helseregion.

Samkommunen søker

Den nye samkommunen Midtre Namdal er, som Kommunal Rapport skrev i februar, klar til å bli pilot. De ligger godt an til å få støtte til å sette i gang et prosjektet de har utviklet sammen med Sykehuset Namsos. Det har også Helse- og omsorgsdepartementet bekreftet.

– Vi stiller sterkt fordi vi er en samkommune med flere små kommuner som har kommet svært langt i å utvikle en modell i tråd med samhandlingsreformen. Vi kan høste erfaringer som er viktige for mange andre kommuner, sier Namsos-ordfører Morten Stene (Ap).

Stene er fornøyd med at samhandlingsreformen har tatt et skritt videre med Stortingets innstilling.

– Men jeg synes det er en temponedgang siden Bjarne Håkon Hanssen sluttet. Gradvis innføring må ikke bety litt penger hvert år. Vi må få nok midler til å gjennomføre reformen, sier han.

Stene er positiv til midler øremerkes i en periode, for å sikre at nye tjenester bygges opp effektivt.

– Men det må være reell fullfinansiering, ikke slik vi har opplevd med barnehagereformen, advarer han.

KS fornøyd

KS er grunnleggende skeptisk til øremerking, fordi det hindrer kommunenes handlefrihet.

– Øremerking kan være et virkemiddel for å gjennomføre nye reformer, men den må være tidsbegrenset. Oppbygging av lokalmedisinske sentre kan være et konkret formål, sier Skard.

KS er fornøyd med at kommunene er involvert i regjeringens videre arbeid med reformen. Det understreker også Stortinget i sin innstilling.

– Jeg er glad for at Stortinget har understreket at det må være enighet mellom kommune og stat om finansieringsmodell, og at nye oppgaver til kommunene må være fullfinansiert, sier KS-direktør for interessepolitikk Helge Eide.

I en pressemelding er sier KS seg enig med Stortinget i at kommunene bør får et større ansvar for habilitering og rehabilitering, og at kommunene bør få klarere styringsmuligheter for den delen av fastlegenes tjenester som er knyttet til allmennmedisinske offentlige oppgaver.