Nyheter
Vil ha færre dører i rusomsorgen
STAVANGER: Den lange ventetiden på rusbehandling skyldes unødvendig dobbeltarbeid i den statlige annenlinjen, mener Nav-sjef Jens Olafson i Stavanger.
Personer med rusproblemer må i dag gjennom en rekke dører og gjenta sitt rop om hjelp gang på gang fra de oppsøker kommunen til de mottar ordentlige tiltak. Dagens tolinjemodell for offentlig rusomsorg er uheldig for svært mange av brukerne, mener leder Jens Olafson ved Nav Storhaug og Hundvåg i Stavanger. I stedet for å henvise hver enkelt sak til ny behandling i spesialisthelsetjenesten, bør Nav og kommunene få det fulle ansvaret for konsultasjon, utredning og henvisning, mener han.
– Rusmisbrukerne er like forskjellige som alle andre mennesker, og en erfaren konsulent vil kunne identifisere tegn på rusmisbruk og begynne dialog med klienten med det samme, sier Olafson.
Ved å trimme ned antall dører og ansikter å fortelle problemene til, blir det enklere og mer ønskelig for folk å søke hjelp til rusproblemer og å komme seg på beina igjen, mener han.
Valgte minimal løsning
Etter Nav-reformen har Stavanger og det lokale Nav-kontoret, som består av fire avdelinger, fått et tett samarbeid om rusomsorgen. Dette har skjedd uten å slå sammen kommunale rusomsorgstjenester med Nav.
Det kommunale helse- og sosialkontoret gir boligtilbud til vanskeligstilte, psykisk helsehjelp, oppfølging og motivasjon av rusmisbrukere. Nav har på sin side ansvaret for økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram for arbeid, midlertidige boliger, råd og veiledning.
Ved å samle Nav og kommunens helse- og sosialkontor i samme bygg, får klientene en meget rask overføring mellom ulike tjenester i Nav og kommunen – alt etter hva slags hjelp de trenger. Olafson mener modellen fungerer godt.
– Rusproblemet kommer ofte fram i dialogen mellom klient og Nav-konsulent om økonomi og inntektssikring, framfor at klienten oppsøker hjelpeapparatet primært for å takle rusproblemet, sier Olafson.
Ønsker mer kontroll
Stavanger kommune har det siste året fått skarp kritikk for at rusmisbrukere som søker behandling, må vente mellom fire måneder og ett år på rehabiliteringsplass. Dette skyldes ifølge Nav forsinkelser i annenlinjetjenesten.
– Grunnen til at rusmisbrukere må vente så lenge etter at våre ruskonsulenter har behandlet saken deres, er at vi ikke har ansvaret for behandling. Selv om våre konsulenter kan henvise rusmisbrukere til forskjellige typer behandling, må hver enkelt sak opp til statlig nivå – som gjenbehandler henvisningene som våre konsulenter har gjort, forteller Olafson.
Han viser til debatten om barnevernet, blant annet i Kommunal Rapport, hvor det kommer fram at staten har flere arbeidsplasser enn kommunene. Samtidig står kommunene nærmest brukerne.
– Vi er veldig flinke på rusomsorg i Stavanger, spesielt på formidling av boliger, men vi trenger mer kontroll over virkemidlene for å kunne hjelpe mennesker med rusproblemer, sier Olafson.