Vil ha bedre helsetjeneste for innvandrere

President i Legeforeningen Torunn Janbu skriver i forordet til statusrapporten om en bedre helsetjeneste for ikke-vestlige innvandrere, at problemene må løses med tiltak på flere nivåer. Rapporten ble offentliggjort tirsdag.

- Helsetjenesten må tilrettelegges bedre for et flerkulturelt samfunn gjennom tolketjenester, mer tilrettelegging i sykehus og på legekontorer og tilgjengelig informasjon på et språk ulike pasientgrupper forstår, fastslår legepresidenten.

Også helsepersonellet trenger økt kunnskap om særegne utfordringer når det gjelder sykdom og helse for de ulike ikke-vestlige befolkningsgruppene. Og pasientene selv trenger økt kunnskap om den norske helsetjenesten gjennom lett tilgjengelig flerspråklig informasjon.

- Mange innvandrere opplever høye terskler inn til helsetjenesten da de har lite kunnskap om den, hvordan og hvor man søker hjelp, hva man blir henvist til, hvem som kan henvise og hva det er mulig å få hjelp til, mener Torunn Janbu.

Andre sykdommer

Selv om det er mye likt på tvers av etniske grupper, har mange innvandrere ofte en annen forekomst av sykdommer og en annen forståelse av hva sykdom er. Alternativ medisin står sterkt. Legeforeningen foreslår derfor at det lages en kunnskapsportal for helsepersonell. Denne bør inneholde lett tilgjengelig og oppdatert kunnskap om ulike land, helse og kultur.

Slik kunnskap må også inn i grunn-, etter- og videreutdanningen for leger.

- Dette med kommunikasjon er veldig viktig. Når det er språklige barrierer, har det lett for å oppstå misforståelser og kanskje feilmedisinering, sier allmennlege Trygve Kongshavn ved Fjell Legesenter i Drammen til NTB. Han har vært med på å lage rapporten, og 50-70 prosent av hans pasienter er innvandrere.

Kongshavn mener det er behov for et betydelig antall skolerte tolker som har fått opplæring i medisinske uttrykk og hva det vil si å være tolk.

Det må i tillegg innføres en finansiering av tolkede konsultasjoner i sykehus og poliklinikker som er uavhengig av institusjonens driftsbudsjett, mener Legeforeningen.

Også innvandrerne selv må få økt kunnskap om hva den norske helsetjenesten er. Denne informasjonen må være flerspråklig, brukervennlig og lett tilgjengelig der innvandrere ferdes mest når de kommer til landet.

Åpenhet

Psykisk sykdom er ofte forbundet med skam og tabu blant ikke-vestlige grupper. Derfor må kunnskap om transkulturell psykiatri styrkes i alle ledd i helsetjenesten, og de må sammen med innvandrermiljøene selv arbeide for avstigmatisering av psykisk sykdom

Når det gjelder svangerskapsomsorgen er den for mange ikke-vestlige kvinner det første møtet med norsk helsevesen. Denne gruppen kvinner vil ofte ha behov for mer omfattende oppfølging.

Ikke sjelden møter norsk helsevesen kvinner om er omskåret. Tvangsmessig underlivsundersøkelse fraråder Legeforeningen, men ulike typer kontrakter eller avtaler om rutinemessige undersøkelser kan i visse tilfeller virke forebyggende. Kvinner som allerede er omskåret, må få best mulig behandling.

Terskelen for å oppsøke fastlege for innvandrerungdom må senkes. Legeforeningen foreslår at aldersgrensen for fritak for egenandeler heves til 20 år. Også såkalte papirløse innvandrere må sikres et bedre helsetilbud.

Det må utvikles en strategi for mer fysisk aktivitet, bedre kosthold og god helse som er rettet mot innvandrerbarn og - ungdom.

Disse og en rekke andre tiltak mener Legeforeningen må på plass for å sikre ikke-vestlige innvandrere et like god helsetilbud som resten av befolkningen.

Den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Norge utgjorde ved inngangen til 2008 cirka 230.000 personer.

(©NTB)