Vil flytte psykiatri fra stat til kommune

- Penger, kompetanse og makt må finnes der brukerne er - i lokalmiljøet, sier fagsjef Anne-Grethe Skjerve i Rådet for psykisk helse til Kommunal Rapport.

Manglende og dårlig samhandling er det største problemet for brukere og pårørende innen psykisk helse, fastslår rådet i en ny rapport.

Rådet tar til orde for en ny psykiatrireform som samler det meste av tjenesten i førstelinjen. Målene er at hjelpen kommer nærmere brukeren og blir lettere tilgjengelig, mer sammenheng i tjenestene, og at noen får et tydelig ansvar for brukerens helhetlige tilbud.

- Hjelpen må være tilgjengelig 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Skal man redusere tvangsbruk, gjelder det å komme den i forkjøpet, sier Skjerve.

Ut av kontorene

Skjerve understreker at man ikke gir god hjelp bare ved å sitte i hvit frakk på en poliklinikk og stille diagnose og lindre symptomer.

- Det blir for mye snakk. Man må også jobbe konkret og praktisk. Helsevesenet må møte menneskene der de lever og bor, på arbeidsplasser, skoler og nabolag, og hjelpe dem å mestre livet, hverdagen og familien, sier hun.

Rådet for psykisk helse har lagt fram sitt forslag for helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap), som et innspill til samhandlingsreformen. Hans uttalelser om at reformen trengs aller mest innen psykiatrien, gleder denne brukerorganisasjonen stort.

50 av 95 millioner kroner til samhandlingstiltak neste år er dessuten øremerket denne sektoren.

-Vi har store forventninger til at det vil skje endringer, sier kommunikasjonsdirektør Ragnhild Heggen, og viser fornøyd fram statsrådens uttalelser i Dagens Medisin nylig.

Her sier Hanssen at han er lei pengemas, at kommunehelsetjenesten må styrkes, og at han ønsker seg helsepedagoger som kan hjelpe pasientene å mestre livene sine.

- Dette er strålende. Vi trenger en statsråd som tør å utfordre legemakten. Det hjelper ikke med mer penger, hvis de ikke brukes rett.

Frykter kutt i tilbud

Heggen og Skjerve mener kommunenes kompetanse på psykisk helse er vel så høy som den som finnes i spesialisthelsetjenesten.

- Hjemmesykepleiere og psykiatriske sykepleiere er flinke til å bruke nettverk og finne praktiske løsninger. Denne kompetansen må verdsettes mye høyere, sier Skjerve.

Flere steder - som Tromsø, Jæren, Sørlandet og Nordfjord - er det allerede et godt samarbeid mellom Distriktspsykiatrisk senter og kommunene. Men dette kan ikke avhenge av ildsjeler, men må settes i system, mener Skjerve og Heggen.

Deres store bekymring er om kommunene nå vil kutte i tilbudet til psykisk syke, etter flere års opptrapping. Flere telefoner fra brukere tyder på det. Uheldigvis blir kommuneøkonomien forverret akkurat når de øremerkede midlene forsvinner.

- Vi er veldig bekymret for at mange aktiviteter og tilbud går tapt i dragsuget. Det ville være en katastrofe for brukerne og en økonomisk skandale, sier Skjerve.

Rådet for psykisk helse vil sende ut «kommunepatruljer» som skal forsøke å overbevise lokalpolitikerne om at de må opprettholde tilbudet.