Ukas podkast: Kan bygdevekstavtaler redde Distrikts-Norge?

Tiltak for å få folk til å flytte til Distrikts-Norge har det vært mange av. Også planer for å hente kvalifisert personell til fraflyttingskommuner. Men bygdevekstavtalene skal gjøre flere ting samtidig i håp om at det vil gi effekt. 

I denne ukas podkast, kan du høre hva ordføreren i Åmot, Ole Erik Hørstad, mener om bygdevekstavtalene. 

- En merkedag

Det overordnede målet med avtalene er å bidra til bosetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og framtidsrettet næringsutvikling i de minst sentrale delene av Distrikts-Norge.

• Første pulje av bygdevekstavtalene var:
•  Vestre Varanger (Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby og Tana) 
• Midt-Finnmark (Lebesby, Porsanger, Nordkapp og Gamvik) 
• Hammerfest, Hasvik og Måsøy 
• Rindal og Holtålen
• Indre Namdal (Røyrvik, Grong, Lierne og Namsskogan)

Nå er det Innlandets tur. 

Åmot, Trysil, Engerdal og Våler signerte en avtale mandag den 12. mai, med kommunalminister Kjersti Stenseng til stede.

– Signeringen av bygdevekstavtalen med piloten i Innlandet er en merkedag for arbeidet og utviklingen av norsk distriktspolitikk. Mange norske distriktskommuner står midt i en krevende omstilling. Bygdevekstavtalene gir pilotene et godt grunnlag for å jobbe sammen om å utvikle nye løsninger for distriktene. Dette er innovasjonsarbeid i praksis, sa Stenseng da avtalen ble undertegnet.

Forskjellige næringsmessig

I Hurdalsplattformen ble bygdevekstavtaler lansert som regjeringens nye distriktssatsing.

Statens bidrag inn i avtalene er blant annet midler til konkrete tiltak og å bringe de riktige aktørene inn i arbeidet. Samarbeidet med andre aktører har så langt vært vesentlig for utviklingen av avtalene. 

Aktørene gir pilotene tilgang til kompetanse, nettverk og andre ressurser.

Innlandskommunene får 18 millioner kroner fra staten for å gjennomføre dette arbeidet.

– Spesielt dette med rekruttering innen helse er noe vi må ta fatt i, sier ordfører Ole Erik Hørstad i Åmot kommune.

I podkasten forteller han om hva han håper å få ut av avtalen. Ellers er de fire kommunene forskjellige næringsmessig.

– Vi i Åmot har Rena leir. Trysil har turismen, Engerdal har utmarka og Våler har jord- og skogbruk. Vi er forskjellige, påpeker Hørstad.

I podkasten snakker vi også om den nye kommunekommisjonen med kommunekjenner Geir Vinsand. 

I tillegg har vi tatt en prat med MDGs nestleder og gruppeleder i Møre og Romsdals fylkesting Jonas Maas Nilsen naturvern og generalistprinsippet.