Tror psykisk syke taper på reform

– Vi risikerer at de som allerede er lavt prioritert i Helse-Norge, blir enda lavere prioritert, sier kommunikasjonssjef Ragnhild Heggen i Rådet for psykisk helse til Kommunal Rapport.

Hun finner ingen konkrete tiltak i regjeringens forslag til samhandlingsreform, som stimulerer kommunene til å bygge opp gode tjenester til mennesker med psykiske problemer. Psykisk helse er holdt helt utenom de nye betalingsmekanismene, som skal motivere kommunene til å bygge opp gode lokale helsetilbud, som kan avlaste sykehusene.

Mens kommunene fra neste år må betale en egenandel for de fleste andre sykehusinnleggelser, skal de fortsatt slippe dette ved innleggelser i psykiatrien. Psykiatriske pasienter vil fortsatt risikere å bli liggende på sykehus unødvendig lenge, fordi kommunen ikke har stablet på beina et godt nok tilbud til dem. Kommunens nye betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter, gjelder verken dem eller pasienter som behandles for rusavhengighet.

– Alltid sist i køen

– Det er symptomatisk at psykisk helse og rus alltid kommer sist i køen. Dette er grupper som ikke bråker, og der verken pasienter eller pårørende orker å slåss for sine rettigheter, sier Heggen.

Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) brukte ofte psykisk helse som eksempel, da han argumenterte for en reform som flytter penger og kompetanse fra sykehusene til kommunene. Forebygging og tidlig innsats er ikke minst viktig på dette området, framholdt samhandlingsreformens “far”.

I dag er han partner og kommunikasjonsrådgiver i First House, og vil ikke kommentere sin etterfølgers reformforslag.

“Som prinsipp kommenterer jeg ikke politiske saker. Jeg har som kjent sluttet, og det er de som har ansvaret nå som må uttale seg. Men fint at du skriver om reformen. Den er viktig”, skriver Hanssen i en tekstmelding til Kommunal Rapport.

Rådet for psykisk helse har helt fra starten vært en varm tilhenger av samhandlingsreformen.

– Slik systemet er i dag, er det ikke økonomisk lønnsomt for kommunene å jobbe godt med psykisk helsearbeid. Tvert om lønner det seg for dem å la folk bli så syke at de kan legges inn i spesialisthelsetjenesten. Det er en uting, og er særlig forferdelig for barn og ungdom, sier Heggen.

Hun har forståelse for at det ikke har vært lett å finne en betalingsmodell som passer like godt for psykisk helse som for somatiske lidelser. For eksempel er det ikke like lett å definere klart når en psykisk syk person er utskrivningsklar, som når en hofteoperert person er det.

Men Heggen etterlyser klare signaler på hva regjeringen tenker å gjøre på dette området, og når.

– Dette kan ikke bare henge i løse lufta. Det er ikke bare samfunnsøkonomisk lønnsomt å gi personer med psykiske lidelser helhetlig hjelp i nærmiljøet. Det er også dette som faglig sett er den beste måte å jobbe på, understreker Heggen.

Lovfestet plikt

Med regjeringens forslag til ny helse- og omsorgstjenestelov får kommunene for første gang en lovfestet plikt til å yte nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til personer med psykiske lidelser.

– Det er et stort framskritt fra dagens lov, som ikke nevner psykisk helse i det hele tatt, påpeker Heggen.

Men hun savner en klargjøring av hva slags tjenester psykisk syke kan forvente å få i kommunen sin. Det bør også være mulig å bøtelegge eller straffe kommuner på andre måter, hvis de ikke oppfyller sineplikter, mener Rådet for psykisk helse.

Helsedepartementet mener selv at psykisk helse er et viktig tema i reformen. De viser i en e-post blant annet til at kommunenes ansvar på feltet tydeliggjøres, og at forslaget til ny folkehelselov gir kommunen plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å fremme og forebygge både psykisk og somatisk sykdom. I hovedsak må tiltakene innen psykisk helse finansieres av kommunens ordinære rammer, men det gis også noen tilskudd fra Helsedirektoratet, påpeker departementet i en e-post til Kommunal Rapport.