Svak styring med fastlegene

Kommunene må styre fastlegene mer og integrere dem i et helhetlig helse- og omsorgstilbud. Det er avgjørende for at kommunene skal kunne løse sine nye oppgaver i samhandlingsreformen, er politikerne enige om.

Nå viser en ny undersøkelse Kommunal Rapport har fått tilgang til at samarbeidet mellom fastlegene og helseledelsen i kommunene svikter mest der samhandlingsreformen vil stille det på de hardeste prøvene.

SINTEF har gjennomført undersøkelsen på oppdrag for KS. Den er basert på intervjuer med 188 kommuneoverleger og 185 ledende helseadministratorer i kommunene.

Undersøkelsen konkluderer med at fastlegene er «understyrt» i dag. Og mer urovekkende: Det er stor uenighet om hvor sterk styringen bør bli framover mellom kommuneledelsen og kommuneoverlegene – som ofte selv er fastleger, eller har tett kontakt med dem.

Stor uenighet om tiltak

Tabellen ved siden av viser hvor sterk uenigheten er mellom helseadministratorene og kommuneoverlegene om viktige tiltak for å få til bedre samhandling.

I disse kjernespørsmålene i samhandlingsreformen er det til dels stor motstand blant kommuneoverlegene til sterkere styring av fastlegene, og mot å prioritere nye pasientgrupper:

• Én av tre kommuneoverleger mener det ikke er viktig at det innarbeides tydeligere kommunale krav i avtaleverket til samarbeidet mellom fastlegene og omsorgstjenesten i kommunene.

• Én av fire mener det ikke er viktig at avtaleverket i større grad enn i dag gjør det mulig å knytte fastlegene opp mot kommunale planer og målsettinger.

• Én av fire mener det ikke er viktig at fastlegene skaffer seg kompetanse på store kronikergrupper i kommunal omsorg.

Helseadministratorene i kommunene støtter, som tabellen viser, nesten unisont opp om disse tiltakene.

Mangel på samarbeid

Utgangspunktet er heller ikke godt. Helseforskerne beskriver en situasjon med mangel på samarbeid og styring på sentrale samhandlingsområder – særlig innenfor helsetjenester til eldre og forebygging.

Å tilby helsetjenester og omsorg til et økende antall syke eldre er en sentral ny kommuneoppgave i samhandlingsreformen. Det krever et tett og effektivt samarbeid mellom legetjenesten og omsorgstjenesten i kommunen. Dit er det langt fram, viser SINTEF-undersøkelsen.

• 33 prosent av alle de spurte mener det ikke er god nok dekning av tilsynsleger i sykehjem.

• 40 prosent mener det ikke er utarbeidet gode stillingsinstrukser for tilsynsvirksomheten.

• 60 prosent av helseadministratorene mener kommunen burde ha sterkere styring med tilsynslegetjenesten enn i dag, bare 42 prosent av overlegene.

Samarbeidet i kommunen svikter også i oppfølgingen av syke og gamle pasienter som skrives ut fra sykehus.

En tredel av kommunene har ikke melderutiner mellom omsorgstjeneste og fastleger for slike pasienter. I 60 prosent av kommunene stilles det ikke bestemte krav til hvordan slike pasienter skal følges opp.

Bare én av ti av de spurte mener det medisinske tilbudet til hjemmeboende pasienter samlet sett er «utmerket». Flest overleger mener det er «stort sett bra», mens halvparten av helseadministratorene ikke strekker seg lenger enn «tilfredsstillende».

Forebygging

Samhandlingsreformen skal styrke forebyggingsarbeidet for å hindre sykdom. I kommunelegetjenesten er dette blitt redusert siden fastlegereformen ble innført i 2001.

Legeårsverk brukt på lovpålagt forebyggingsarbeid i helsestasjoner og iskolehelsetjenesten er redusert med 9 prosent det siste tiåret, viser tall fra Statistisk sentralbyrå som gjengis i undersøkelsen.

Miljørettet helsevern er redusert med 19 prosent og annet forebyggende arbeid med 7,5 prosent.

Kommunenes innflytelse på forebyggingsarbeidet er også svakt, viser SINTEF-undersøkelsen. Under halvparten oppgir at de har stillingsinstruks for helsestasjonsarbeid, og bare en tredel sier de har det for skolehelsetjenesten.

Bare 43 prosent av kommuneoverlegene mener kommunale planer definerer forebyggingsarbeidets innhold, mens 64 prosent av helseadministratorene holder fast ved at det er slik.

Flere allmennleger

2.200 flere fastleger med færre pasienter og mer plikttid for kommunene. Dette sto sentralt i den samhandlingsreformen helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) så for seg.

Regjeringens lovforslag er langt mindre konkret. Den varsler at en ny fastlegeforskrift skal tydeliggjøre kommunenes ansvar og gi dem sterkere styring med fastlegene, men sier lite om hvordan det skal bli flere allmennleger.

KS krever i sin høringsuttalelse en vekst i antall allmennleger i kommunene – i form av privatpraktiserende fastleger, kommuneansatte leger eller en kombinasjon. Legetjenesten må integreres bedre i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Til dette trengs det mer penger.

KS er skeptisk til å forskriftsfeste ansvar og oppgaver som i dag er avtaleregulert mellom partene. De støtter likevel regjeringens forslag om å etablere nasjonale kvalitets- og funksjonskrav.