Styrker de svake punktene

VESTBY

«Kommunen sikrer ikke i tilstrekkelig grad at hjemmeboende eldre med mistanke om demens blir fanget opp, utredet og fulgt opp». Det fastslo Helsetilsynet i Oslo og Akershus etter en systemrevisjon med Vestbys eldreomsorg i fjor.

Dette var ett av to avvik fra lovkrav, som kommunen nå må rette opp. Det andre avviket er at hver enkelt har for mange forskjellige pleiere, slik at det blir liten kontinuitet i tjenesten.

– De eldre i Vestby blir godt ivaretatt, mener leder av hjemmetjenesten i Vestby Hanne Marthinussen. Likevel synes hun det er positivt at Helsetilsynet peker på deres svake punkter.

Som følge av tilsynet har hun iverksatt flere tiltak for å styrke de ansattes kunnskaper om demens. Hun har også endret vaktplanene, og vil drøfte nye turnuser med de ansatte, i håp om at de eldre skal få litt færre ansikter å forholde seg til.

Hentes til frokost

Sverre Andreas Sivertsen blir hentet med buss til frokost, trim og sosialt samvær ved dagavdelingen ved Stenløkka bo- og servicesenter i Son flere dager i uka.

– En kan ikke få det bedre. Jeg blir kjørt hjem igjen til og med. Det er veldig greit for oss som ikke får lov til å gå tur alene lenger. Hvis jeg går en tur i nabolaget, finner jeg ikke veien hjem, forteller 76-åringen til Kommunal Rapport.

– Det er fint for kona mi at jeg får komme hit også. Så får hun litt tid for seg selv.

Både fra bussen og omsorgsboligene ved siden av kommer folk strømmende til matsalen. De spiser frokost i stille ettertenksomhet eller småprater litt, mens ansatte ser til at alle får i seg både vått og tørt.

– Mange spiser ikke når de er alene, eller de glemmer å spise. Og de kjenner ikke at de er tørste. Så vi passer på at de får i seg mye drikke når de er her, forteller hjelpepleier Sølvi Olsen.

Hun var lenge den eneste ansatte i Vestbys hjemmetjeneste med spesialkompetanse på demens. Etter fjorårets tilsyn har kommunen fått sin første demenskontakt. Nå gjøres tre ufaglærte stillinger om til sykepleierstillinger. Minst én må ha videreutdanning i demens. Alle ansatte og vikarer i hjemmetjenesten får opplæring og skriftlige retningslinjer om hvordan de skal oppdage og håndtere sykdomstegn.

– Jeg tror absolutt at tjenestene vil bli bedre som følge av dette, sier Marthinussen.

– Et lederansvar

Over hele landet strever kommuner med å rette opp avvik fra fjorårets tilsyn med eldreomsorgen. Ved to av tre tilsyn fant Helsetilsynet at tjenestene ikke var i samsvar med lovkrav. Derfor har helsedirektør Lars E. Hanssen igjen svingt pisken. Mandag 14. mars tok han på seg sin mest alvorlige maske og listet opp punkt etter punkt som svikter i kommunenes helse- og sosialtjenester til eldre: Hjemmeboende med demens får ikke den hjelpen de trenger. De kan gå sultne og tørste uten at noen oppdager det. Legemidler håndteres ikke trygt nok. Sykehjemsbeboere låses ulovlig inne og søknader om avlastning behandles ikke på rett måte.

– Det er skuffende for oss, sier helsedirektøren om resultatene fra fjorårets tilsyn. Men det er ikke hjelpepleiere og sykepleiere Hanssen er skuffet over, men rådmenn og ordførere. Særlig de som sier at de ikke visste at tilstanden var som den var.

– Det er det svaret jeg liker minst. Kommunen må ha et styringssystem. De må ha orden i eget hus. De må vite hvor det er risiko for at ting kan gågalt. Derfor er det så viktig at tilsynsrapporter blir behandlet i kommunestyrene, sier Hanssen til Kommunal Rapport.

– Hovedproblemet er at kommunene har for lite oppmerksomhet rundt styring av tjenestene. Og at kommunestyremedlemmene selv ikke vet hvilken kvalitet det er på tjenestene.

Leter etter feil

Det er ikke den eldreomsorgen som skinner, Hanssens hær av tilsynsførere er opptatt av. Helsetilsynet i fylkene blinker ut kommuner og temaer der de tror de vil finne feil.

– Hadde vi tatt et tilfeldig utvalg, ville vi fått et mer positivt bilde av eldreomsorgen, sier Hanssen, som også finner ting å glede seg over.

– De kommunene som har alt på stell, er både store og små, fattige og rike. Felles for dem ser ut til å være god ledelse. Dette dreier seg altså ikke bare om penger, men om ledelse, prioritering og styring.

– Innkalt til «forhør»

Også Stange fikk to avvik i fjorårets tilsyn. Rådmann Stein Erik Thorud tar disse til etterretning, men er skeptisk til måten tilsynet ble gjennomført på.

– Medarbeidere ble innkalt til møter, som opplevdes som forhør om deres arbeidsutførelse. Fokus er på regler og forskrifter som kan være brutt. For ansvarsfulle medarbeidere, som bestreber seg på å gjøre et godt arbeid innen trange økonomiske rammer, kan dette «forhøret» oppleves som svært belastende, sier han.

Stange fikk blant annet kritikk for de ikke har gode nok systemer for å hindre underernæring blant demente.

– Det kan høres ut som om våre eldre ikke har en tilfredsstillende ernæringssituasjon. Det er ikke det som er avdekket, men at vi ikke har en etterprøvbar dokumentasjon. Jeg kunne ønske at forskriftene ga større rom for faglig skjønn, og at vi ikke må bruke mye tid på å reise rundt med vekt, sier Thorud.

Helsedirektør Hanssen er åpen for kritikk. – Våre tilsynsførere skal møte kommunene med respekt og forståelse for deres utfordringer. At vi får en god dialog med kommunene, er vårt ansvar, sier han.

– Det finnes kommuner uten internkontroll, som leverer utmerkede tjenester. Vi gir ikke avvik fordi det er mangler ved et styringssystem, men fordi vi mener det går ut over tjenestene, fortsetter Hanssen, som synes Helsetilsynet har en «myk tilnærming» til kommunene.

– Vi konstaterer lovbrudd og forutsetter at de blir rettet. Av et par tusen avvik i året, er det bare rundt 40 som ikke er rettet ett år senere. Hvis vi ikke får tilbakemelding om at de er rettet, kan vi gi pålegg om det, sier helsedirektøren.

Mange ulike pleiere

Hanne Marthinussen i Vestby vet ennå ikke om Helsetilsynet godtar hennes plan for lukking av avvik. Det er avvik nummer to som volder mest besvær. Helsetilsynet har slått fast at kommunen må organisere hjemmetjenesten sin annerledes, for at hver enkelt bruker skal få færre pleiere å forholde seg til.

En gjennomgang av journalen viste at en bruker som har tre hjemmebesøk daglig, hadde hele 31 ulike tjenesteytere innom hos seg i løpet av fire uker i oktober. Uholdbart, mener Helsetilsynet.

Ifølge Marthinussen var antallet pleiere per bruker uvanlig i oktober på grunn av høstferie og sykdom. Men hun er enig i at det også ellers er for høyt, og har nå delt hjemmesykepleien inn i to soner. Men med tre skift per døgn og turnuser der hver ansatt bare arbeider hver fjerde helg, er deturealistisk å tro at brukerne kan møte de samme pleierne hver gang, påpeker hun.

– Det blir det fort 20 ulike tjenesteytere på fire uker for en bruker med tre-fire besøk daglig, sier Marthinussen, som nå vil drøfte endringer i turnusen med de tillitsvalgte.

I frokostsalen ved Stenløkka bo- og aktivitetssenter har Sverre A. Sivertsen spist mer enn kona tillater.

– Jeg spiser jo frokost hjemme med henne først, så hun sier jeg bare får ta en halv skive her. Jeg legger på meg fort nå, som jeg ikke får gått så mye på tur lenger. Jeg har passert 80 kilo, forklarer 76-åringen, som ser både sterk og sprek ut.

Han har søkt om å få GPS, og gleder seg til det. Imens benytter seg han av trimrommet på dagavdelingen. På tredemøllen kan han gå og gå uten å gå seg bort.