Straffer foreldrene når barna tjener penger

Studenter ved Høyskolen i Oslo har avslørt høyst ulik lovtolkning og praksis ved ni sosialkontorer i Oslo og Akershus. Også sosialkontorene i Oslo har helt forskjellig praksis. Men alle begrunner sin praksis i sosialtjenesteloven og i rundskrivet som skal hjelpe dem å tolke den.

- Urimelig

Kine Larsen, en av høyskolestudentene bak undersøkelsen, mener det er urimelig å trekke inn barns stipend og inntekt ved utmåling av sosialhjelp til foreldrene.

- Alle foreldre har plikt til å forsørge barna sine. Likevel kan sosialkontorene gjøre som de vil. Rundskrivet fra departementet er så vagt formulert at det kan tolkes begge veier, sier hun.

Statssekretær Laila Gustavsen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) er ikke enig.

- Rundskrivet slår fast at barns jobb og stipend ikke skal gå til forsørgelse av foreldrene. Barna skal ikke dekke foreldrenes livsopphold. Det ungdommen får til skolegang, skal gå til skolegang, sier hun til Kommunal Rapport.

- Er rundskrivet klart nok, når sosialkontorene tolker det vidt forskjellig?

- Vi vurderer om det er behov for en klargjøring.

Fire av de ni undersøkte sosialkontorene regner altså med barns utdanningsstipend, når de utmåler forsørgertillegg til foreldrene.

Det kan de gjøre, hvis de samtidig sørger for å dekke alle barnas skoleutgifter, inkludert skoleturer, framholder Gustavsen. Noen gjør dette, men ikke alle, viser undersøkelsen.

Ikke drøftet praksis

Ett av kontorene trekker fra både utdanningsstipend og barns arbeidsinntekter. Seks kontorer lar barna tjene så mye de klarer, uten å redusere støtten til foreldrene. To reduserer støtten i noen tilfeller, hvis barna har store inntekter.

Alle hevder de foretar en individuell vurdering, slik loven pålegger dem. De gjerrige legger vekt på at alle muligheter skal være prøvd før sosialhjelp, og at barna må lære seg å bli selvhjulpne. De rause er mer opptatt av at de unge skal merke at det lønner seg å ta utdanning og arbeid.

Ingen diskusjon

Studentene har intervjuet én sosionom fra hvert av de ni kontorene. Bortsett fra en, kan ingen av dem huske å ha diskutert kontorets praksis med andre ansatte.

- Dette er også et viktig funn ved undersøkelsen, mener Larsen, som fikk ideen til studentoppgaven gjennom en artikkel i Kommunal Rapport i vår.

Her slo vi fast at ungdom fra fattige familier blir tvunget til å bruke utdanningsstipend til mat i stedet for bøker, fordi sosialkontoret kutter støtten til foreldrene.

Fire av ti kommuner trekker utdanningsstipend fra på sosialhjelpen. Tre av ti trekker også fra barns skattefrie inntekter, viste vår undersøkelse, som fikk barneombud Reidar Hjermann til å skrive et sint brev til arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Barneombudet ba statsråden gripe inn for å få slutt på en praksis som diskriminerer fattige barn og bidrar til å «forsterke den sosiale arven».

Hanssen har så langt ikke gitt nye instrukser til kommunene.