Nyheter
Stor ståhei for ingenting
Det er ingenting oppsiktsvekkende i flyktningregnskapet for Os kommune. Regnskapet er laget på en skikkelig måte, og det er gode grunner for å lage et slikt regnestykke.
La oss først se på det håndverksmessige. Kommunen har tatt med de kostnadene flyktningene fører til i kommuneregnskapet og de tilskuddene kommunen får fra staten til de samme personene. Dette er en helt vanlig måte å jobbe på i kommunene, når kostnader og inntekter forbundet med statlige ordninger skal beregnes.
Den samme arbeidsmåten blir brukt når man for eksempel skal vurdere kommunens nettokostnader på musikkskolene, skolefritidsordningene og barnehagedriften.
Dette er alltid vanskelige og usikre regnestykker, fordi indirekte kostnader og felleskostnader må beregnes. Det har Os kommune forsøkt å gjøre på en seriøs måte i den 19-siders rapporten som er laget. Den eneste posten jeg savner, er utgiftene til kommunale helsetjenester.
Konklusjonene kommunen trekker er heller ikke oppsiktsvekkende: Integreringstilskuddet har i mange år gitt overskudd, men ikke nå lenger. Det statlige beregningsutvalget for flyktninger kom til samme konklusjon i fjor.
Det er gode grunner for å lage et regnskap for kostnadene og inntektene med å ta imot flyktninger. Rådmannen skal etter kommuneloven hele tiden holde kontroll med hva de ulike kommunale tjenestene koster, med eller uten statlige tilskudd. Hvorfor skulle flyktningmottak være et unntak? Hvordan skal kommunestyret kunne ta beslutninger om mottak av nye flyktninger, uten å vite hva det koster?
Jeg tipper det sitter ganske mange rådmenn med tilsvarende kostnadsoversikter som rådmann Ole Chr. Reusch i Os. For øvrig er ikke Os kommune den første som lager flyktningeregnskap. Staten har laget nøyaktig samme typen oversikter hvert år siden 1991. Selvsagt. Staten må vite om satsene for integreringstilskudd samsvarer med kommunenes faktiske utgifter. Hvorfor har ingen protestert?