Sprenger budsjettet for rustiltak med 100 millioner

Helsedirektoratet opplever en sterk økning i antall kommuner som søker om statlig støtte til rustiltak. 

* I 2010 fikk 222 kommuner utbetalt 316 millioner kroner.

* I 2011 har 297 kommuner søkt om 608 millioner kroner.

– Vi antar at økningen skyldes at tilskuddet er kjærkomment for mange kommuner som opplever økonomien som en barriere for å prioritere rusarbeidet, sier avdelingsdirektør Anette Mjelde i Helsedirektoratets avdeling for psykisk helse og rus.

Økt støtte

Staten bevilger 70 millioner kroner mer til kommunalt rusarbeid i år, som en del av opptrappingsplanen for rusfeltet. Det øker den totale rammen på statsbudsjettet til 407 millioner kroner. I tillegg kan om lag 109 millioner kroner som kommunene ikke brukte i fjor, overføres til i år.

– De aller fleste søknadene vil bli helt eller delvis innvilget, sier Mjelde.

Men det mangler altså fortsatt 100 millioner kroner på å møte kommunenes samlede ønske om 608 millioner kroner. Så mange kommuner må regne med å få barbert beløpet de har søkt om.

Fylkesmennene innstiller samlet på å gi 468 millioner i støtte. Direktoratet skal behandle søknadene som er kommet inn gjennom fylkesmennene i løpet av mai.

Rusrådgivere

Helsedirektoratet er glade for den sterkt økende interessen, og oppfordrer enda flere kommuner til å søke.

– Det er fortsatt godt over 100 kommuner som velger ikke å søke dette tilskuddet. Det er for mange, selv om de fleste av dem er små eller mellomstore.

Mjelde håper økningen i etterspørselen etter penger til rusomsorg i kommunene er et uttrykk for større oppmerksomhet i kommunene om en gruppe mennesker med store og sammensatte behov for hjelp. Hun tror også ansettelsen av en rusrådgiver hos alle Fylkesmenn de siste årene har bidratt.

– Rusrådgiverne utgjør en veldig viktig del av arbeidet med å øke bevisstheten rundt dette arbeidet. De skal med sin lokalkunnskap hjelpe kommunene med å utforme prosjekter og å søke om midler, sier Mjelde.  

I tillegg til at rusrådgiverne gjør tilskuddsordningen kjent i kommunene, kjørte direktoratet en informasjonskampanje i forkant av søknadsfristen i mars, rettet mot kommuner og medier.

Bygger opp tjenester

Styrkingen av rusarbeidet i kommunene skal redusere skadevirkningene av rusmiddelbruk både for enkeltpersoner og samfunnet. Over tid skal de kommunale tjenestene også redusere behovet for langvarig og dyr behandling, og gjentatte innleggelser på sykehus.

Tilskuddene kommunene nå får brukes til å bygge opp tjenester over et bredt spekter. 

– Kommunene søker om tilskudd til å hjelpe med boligoppfølging, arbeidsrettet rehabilitering, lavterskel helsetiltak og oppfølging av LAR-pasienter (legemiddelassistert rehabilitering). Mange driver også et godt forebyggende arbeid for unge i risikosonen og tilbyr blant annet det som kalles «fritid med bistand», sier Mjelde.

De to klart største tiltakene kommunene søker om støtte til, er finansiering av en egen ruskonsulent (257 millioner) og tidlig intervensjon overfor unge i risikosonen (211 millioner).