Slår alarm om helsefagutdanningen

Denne uken ble det kjent at rekrutteringen til helsefagutdanningen på videregående skole har rast etter fem år med skolereformen Kunnskapsløftet. Rekrutteringen har gått ned 39 prosent de siste årene, viser en undersøkelse fra Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), og bare én av tjue elever som starter på utdanningen ønsker å gå hele veien fram til fagbrev. De fleste hopper over på teoretiske fag siste året for å forsøke å bli sykepleiere isteden, viser undersøkelser Delta har foretatt.

Jette Dyrnes, leder for helsefagarbeiderne i Delta, advarer mot utviklingen.

– Hvis det ikke tas noen grep, vil det snart ikke være helsefagarbeidere igjen. Vi er svært bekymret, sier Dyrnes til NTB.

Ifølge prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil det være et langt større behov for helsefagarbeidere enn sykepleiere i årene som kommer. Mens man i 2030 vil trenge anslagsvis 13.000 flere sykepleiere enn i dag, vil man trenge over 40.000 nye helsefagarbeidere.

Mister motivasjonen

For få og for dårlige lærlingplasser. En utdatert utdanning med for dårlig kobling mellom teori og praksis og synkende status for yrket. Det er hovedforklaringene på situasjonen, ifølge Delta.

Organisasjonen er skuffet over at kommunene og sykehussektoren ikke klarer å skaffe nok lærlingplasser. I dag får bare 80 prosent av studentene lærlingplass, og det er store variasjoner mellom kommunene. Og de lærlingplassene som gis, holder som oftest ikke mål, ifølge Dyrnes.

– Elevene blir typisk satt til å vaske opp etter måltidene eller andre rutineoppgaver. Ingen har tid til å vise dem at helsefagarbeidere gjør mye, mye mer enn å vaske opp og skifte bleier. Istedenfor å motivere elevene til yrket, så drepes isteden lysten deres, sier Dyrnes.

– Lærlingene må få interessante oppgaver og de må bli fulgt opp av gode instruktører for at vi skal klare å holde på dem, fastslår Dyrnes.

Delta bekymrer seg også over det de mener er en dalende status for helsefagarbeidere i samfunnet og blant ungdommer.

– Det har liksom blitt sånn i samfunnet at du må ha en høyskoleutdannelse for å være verdt noe, og ungdommene merker seg dette. De synes det å være rødruss er kulest.

Organisasjonen mener rådgiverne på ungdomsskolen må ta på seg en del av skylden.

– Vi vet at de typisk anbefaler dem som ikke er skoleflinke å gå på helse- og sosial. Vi kan ikke ha det sånn at det bare er de med dårlige karakterer som blir anbefalt dette studiet, sier hun.

Bekymret statsråd

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) ser svært alvorlig på situasjonen.

– Det er grunn til å slå alarm. Å skaffe nok helsefagarbeidere er selve nøkkelen til å kunne lage en god eldreomsorg, og da kan vi ikke bare sitte stille og se på denne nedgangen, sier Halvorsen til NTB.

Hun sier kommunene og sykehusene må ta ansvar.

– Jeg har en veldig sterk oppfordring til kommunene om å ta imot lærlingene og ta godt imot dem. Det bør de klare allerede til høsten, sier hun.

Kunnskapsministeren lover også å ta grep for å gjøre utdanningen bedre.

– Vi ønsker en tettere vekselvirkning mellom teori og praksis. På voksenopplæringen har en modell med to dager på skole og tre dager i arbeidfungert veldig bra, og dette er noe vi må vurdere for ungdommene også, sier hun.

(©NTB)