Rystet etter møte med psykisk helsevern

- Overføringene fra sykehus til bolig er ikke trygge og gode nok. Min sønns personlige behov blir ikke ivaretatt. Dessuten mangler det et helhetlig tilbud med jobb og fritidsaktiviteter, sier Amund Enger til Kommunal Rapport.

Han er far til en 20 år gammel gutt fra Bærum, som for drøyt fire år siden fikk konstatert Aspergers syndrom. Det betyr blant annet begrenset evne til sosial omgang, vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger, og angst for endring i omgivelser og rutiner.

Siden sønnen ble syk, har han, ifølge Enger, blitt flyttet rundt mellom Akershus universitetssykehus, Blakstad sykehus og såkalt tilpassede boliger i Lørenskog, Lier og Oppegård. I mangel av egnet tilbud i hjemkommunen, har Bærum kommune kjøpt plass til ham i disse kommunene.

Enger har tegnet en skisse, som viser sønnens vandring mellom ulike sykehusopphold og kommunale boliger. Piler peker i alle retninger. Noen går fram og tilbake.

- Første innleggelse ved ungdomspsykiatrisk avdeling varte i åtte måneder. Deretter bar det til tilpasset bolig i Lier. Men her visste de for lite om ham. Han fikk for dårlig oppfølging. Etter kort tid ble han lagt inn igjen. Det føltes som om vi tok ett skritt fram og to tilbake, sier faren.

Sønnen har hatt to nye mislykkede overføringer etter det.

Syk før jul

Amund Engers første møte med psykiatrien som pårørende fant sted 22. desember 2002. Far og sønn er ute på julehandel. Far bærer tungt, men sønnen vil ikke hjelpe til. Det koker over for dem begge og det ender i et basketak.

Senere på kvelden kontakter Enger sønnens mor. Hun ringer barnevernsvakten. Den sender familien til psykiatrisk legevakt ved Bærum sykehus. Sønnen blir lagt inn på ungdomspsykiatrisk avdeling ved Akershus universitetssykehus natt til lille julaften.

- Det var helt jævlig, sier Enger.

Før jul i fjor ble Engers sønn skrevet ut fra Blakstad sykehus. Nå sitter han i en bolig i Oppegård kommune uten jobb eller fritidstilbud, bortsett fra noen timer med vekttrening i uka. Nok en gang bekymrer faren seg for hvordan det kommer til å gå.

Mange historier

Psykolog Olav Nyttingnes har hørt mange lignende historier. I to år har han reist land og strand rundt sammen med Anne-Grethe Skjerve i Rådet for Psykisk Helse. De har arrangert dagsseminar om hvordan man kan få en mer helhetlig tjeneste for voksne med psykiske lidelser.

Her har han møtt mange brukere og pårørende som forteller om vanskelige overganger mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.

- Dette er kritiske faser. Har man ikke sikret overgangene, skapes utrygghet, noe som kan være med på å forverre helsetilstanden til pasientene. Resultatet kan i verste fall ende med sykdomsforverring, utagering og i noen tilfeller selvmord, sier Nyttingnes.

Han mener overgangene må sikres gjennom gode individuelle planer og ved å lage mer fleksible løsninger på tvers av tjenesteområdene.

- I dag eksisterer det et klart skille mellom kommunene og spesialisthelsetjenestene. Ansatte i spesialhelsetjenesten og kommunene bør tråkke mer i hverandres bed, oppfordrer han.

Innrømmer svikt

Kommunalsjef Ragnhild Haneborg i Bærum vil ikke kommentere Engers historie spesielt.

- Det jeg kan si er at de opplevelsene som beskrives, er ugreie. Men det forekommer dessverre at systemet svikter, sier hun til Kommunal Rapport.

Bærum kommune er nå i ferd med å gjennomgå og forbedre sine tjenester innen psykisk helse.

- Om én eller to måneder åpner vi et sekretariat som skal ta ansvar for å koordinere på tvers av tjenestene. Brukere og pårørende får dermed ett sted og ett nummer å forholde seg til. Sekretariatet skal også setil at brukerne får en individuell plan og en personlig koordinator, forteller Haneborg.