Reform i tynn tråd

– Får vi et regjeringsskifte med Høyre, KrF og Frp, kan ordningen med kommunal medfinansiering bli reversert midt i den perioden reformen skal fases inn.

Det sier Jon Jæger Gåsvatn (Frp), saksordfører for samhandlingsreformen i Stortingets helse- og omsorgskomité, til Kommunal Rapport.

Han får følge av Høyres helsepolitiske talsmann Bent Høie.

– Det er ingen tradisjon for at nye regjeringer snur opp ned på reformer bare for å snu opp ned på dem. Men det vil være naturlig å gjøre opp status og se hvordan det går. Kommunal medfinansiering vil være ett område som kan bli reversert, varsler han.

Felles motstand

Sammen med KrFs helsepolitiske talskvinne Laila Dåvøy finpusser Høie og Gåsvatn nå på en felles merknad fra opposisjonen til komiteens innstilling, som skal avgis til Stortinget i dag, torsdag.

Representantene fra Ap, SV og Sp vil etter alt å dømme sikre flertall for regjeringens reformopplegg, beskrevet i to lovforslag og et forslag til helse- og omsorgsplan. Men de rødgrønne kan bli stående helt alene bak sentrale punkter i den omfattende reformen, som skal innføres fra neste år. Det gjelder også hovedgrepet om at kommunene skal betale 20 prosent av utgiftene ved medisinske innleggelser i sykehus.

– Det eneste grepet KrF er enig med regjeringen i, er at kommunene skal få fullt ansvar for utskrivningsklare pasienter, sier Dåvøy, som frykter at reformen vil føre til økte forskjeller i helsetilbudet.

– Noen kommuner er godt i gang, mens andre ikke har begynt en gang. Nivået er så ulikt. Man kan spørre om likeverdigheten, når tilbudet skal baseres på avtaler som varierer fra sted til sted.

– Enveiskjøring

Da Stortinget behandlet stortingsmeldingen om samhandlingsreformen i fjor, var det bred enighet om retningen på reformen. Opposisjonen sluttet seg også til prinsippet om at kommunene skal overta fullt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter fra første dag. Men de tre opposisjonspartiene stilte seg samtidig kritisk til den konkrete utformingen av reformen, og særlig hovedgrepet med kommunal medfinansiering av sykehusene.

Høyre, Frp og KrF sto samlet bak 42 punkter de ønsket å forhandle med regjeringen om. Forhandlingene strandet etter ett møte, og regjeringen satte i stedet ned et statssekretærutvalg som skulle utrede finansieringsmodellen. Etter dette føler ikke opposisjonen noen forpliktelse til å komme regjeringen i møte i saken.

Høyres Bent Høie sier det slik:

– Siden Anne-Grete Strøm-Erichsen overtok som helseminister, har samhandlingsreformen vært enveiskjøring fra regjeringens side. Det siste året har det vært null kontakt. Regjeringen har gjort null forsøk på å invitere til enighet.

– Brudd med tradisjon

Høie peker på at tidligere helsereformer, som sykehusreformen, HVPU-reformen og psykiatrireformen, er vedtatt med stort flertall.

– Det som skjer nå, er et klart brudd med tradisjonen om at store helsereformer bygger på brede forlik i Stortinget. Når regjeringen ber helsetjenesten samhandle, er den selv ikke i stand til å samhandle med de andre politiske partiene, sier han.

Gåsvatn understreker at opposisjonen står like samlet nå som i fjor, og at deres skepsis mot reformen ikke har blitt mindre.

– Mye går for fort, og mye er for dårlig utredet. En del avgrepene i reformen vil bare få støtte fra regjeringens egne partier i Stortinget. Det forplikter oss som er imot til å stå for det vi mener, hvis det skulle bli flertall for et regjeringsskifte, sier han.

– Lite solid

Opposisjonspolitikerne tror ikke regjeringspartiene vil strekke ut en hånd i siste liten for å forsøke å få til et forlik.

– Jeg tror regjeringen bare vil kjøre på, sier Gåsvatn.

– Det er veldig synd, sier Høie, som mener reformen hadde blitt bedre og stått mer solid, hvis opposisjonens innvendinger hadde blitt tatt hensyn til.

Han sier deres synspunkter i stor grad samsvarer med innvendingene mot reformen fra kommuner, Legeforeningen, Sykepleierforbundet og funksjonshemmedes organisasjoner.

– Hvis regjeringen ville forhandle med opposisjonen, hadde den fått en reform med større tilslutning både fra dem som skal gjennomføre den og fra dem som blir mest berørt, fortsetter Høie.

Han understreker at en ny borgerlig regjering vil være mest opptatt av å forbedre reformen, ikke reversere den. Ifølge Høie er Høyre, Frp og KrF blant annet enige om en opptrapping av rehabiliteringsfeltet og å innføre minstenorm for legedekning på sykehjem. De er også enige om å se kritisk på effektene av kommunal medfinansiering av sykehusene.

Går det som Frps Jon Jæger Gåsvatn frykter, kan den nye finansieringsordningen få kort levetid.

– Vi kommer til å få et stort byråkrati, der sykehus og kommuner sender regninger til hverandre. Hvis vi i tillegg bygger opp et kommunalt helsetilbud som ikke er godt nok, men bare forsinker innleggelser i sykehus, så har vi fått et dyrere helsevesen og langt dårligere behandlingsforløp for pasientene. Dagens tilstand er langt å foretrekke framfor det kaoset regjeringen nå lager, sier Frp-politikeren.