Rådmann anbefaler å droppe folkeavstemning i Alta – Varaordføreren trodde det var aprilspøk

– Først så jeg på kalenderen og så at vi var på vei inn i 1. april, og trodde det hele var en spøk iscenesatt av rådmannen overfor det politiske miljøet. Dessverre var det alvor. Jeg må innrømme at jeg begynner å bli lei av en rådmann som vil være politiker, sier Rishaug til Altaposten lørdag.

Oppløsningen av storfylket Troms og Finnmark er et faktum. Men hvor Alta skal høre til er enda ikke avklart. På mandag vil Finnmarks mest folkerike kommune ta ett steg nærmer en avgjørelse.

Da skal de bestemme hvordan, og om, det skal arrangeres en folkeavstemning for å avgjøre spørsmålet – slik de tidligere har bestemt.

Vil legge ballen død

Rådmann Bjørn-Atle Hansen råder kommunestyret til å droppe hele folkeavstemningen, bli værende i Finnmark, og med det avslutte saken.

Hansen mener Alta må være i Finnmark, uansett hva kommunestyret eller en folkeavstemning resulterer i.

– Endelig resultat i Stortinget blir det samme, skriver han i sin innstilling, og argumenterer med at ressursene nå bør rettes mot hvordan Alta kommune, regionen og Finnmark som nytt fylke skal komme best mulig ut av oppdelingen.

Til NTB sier Hansen at han ikke har noe kommentar til kritikken fra varaordfører Rishaug, og at han har innstilt i denne saken, som i alle andre saker.

Dominoeffekt

Kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp) sa til Aftenposten i februar at han ikke lover kommuner at de kan skifte fylke etter oppdeling.

Rådmannen trekker fram en mulig dominoeffekt dersom Alta bytter fylke

– Dersom det åpnes for et bytte av fylke for en kommune, er det vanskelig å hindre øvrige samme mulighet, står det i sakspapiret.

Prisen på en folkeavstemning anslås til å ligge på opp imot en halv million kroner.

Arbeidsgruppa som har jobbet med saken i kommunen mener en potensiell folkeavstemning i Alta må gjennomføres i slutten av april, eller senest i begynnelsen av mai. Altså før Stortinget skal behandle oppløsningen i juni.

Dårlig økonomi

Regionreformen har blitt omtalt av flere som noe «ingen ville ha». Men Alta kommune, der regjeringspartiene sitter med henholdsvis ordfører og varaordfører, har ønsket å beholde storfylket.

De mener også at fylkestingets begrunnelse for å skilles er for ensidig.

– Alta kommune er ikke fornøyd med måten saken om deling er blitt håndtert på, skrev Alta-ordfører Monica Nielsen i et brev til kommunalministeren i februar.

Nielsen beskriver økonomien i begge fylker som vanskelig etter delingen, men at den er verst i nye Finnmark.

Spørsmålet om fylkestilhørighet har i hovedsak handlet om økonomi, og om Alta er bedre stilt som en del av Troms fylke. Samtidig har et stort spørsmål vært om Finnmark kan fungere som et selvstendig fylke, dersom de står igjen med 55.000 innbyggere.

Holder på folkeavstemning

Da kommunen i november 2021 avgjorde at de skulle ha en folkeavstemning ble det bestemt at det skulle gjennomføres en utredning av spørsmålet.

Utvalget som har jobbet med dette skriver til kommunestyret at det ikke er mulig å skaffe et konkret og faktabasert beslutningsgrunnlag, og at grunnlaget dermed er likt som i fjor.

Til tross for anbefalingen fra Rådmannen om å legge fylkesballen død, holder varaordfører Jan Martin Rishaug fast ved at det skal gjennomføres en folkeavstemning.

– Jeg er trygg på at det store flertallet av parti og politikere vil stå ved sine lovnader og la folket gi oss et råd om Alta kommunes fylkestilhørighet, sier Rishaug til Altaposten om saken som avgjøres på mandag.

(©NTB)