Ingen i Solberg-regjeringen som lanserte fylkesreformen, har vært villige til å påta seg mors- eller farskapsansvaret til det som i mediene og blant «folk flest» har fått navnet bastarden eller lausungen, skriver Roar Julsen.
Foto: Javad Parsa / NTBBastarden Viken – åpning for kommune- og regionreform
Kanskje blir det kommunale og fylkeskommunale kartet så uleselig at det må brettes helt sammen og kastes i papirkurven.
Roar JulsenI vikingtiden var fjordområdet på begge sider av Oslo et maktsentrum, og det var viktig å ha «En venn i Viken».
Hvordan bør et nytt norgeskart se ut, basert på ny informasjonsteknologi, nye kommunikasjonsmønstre med nye broer, hurtigbåter og regionalfly?
Det hadde åpenbart ikke regjeringen Solberg da de lanserte sin «robuste» kommune- og fylkesreform. Ingen i den daværende regjeringen har vært villige til å påta seg mors- eller farskapsansvaret til det som i mediene og blant «folk flest» har fått navnet bastarden eller lausungen.
Tidsskriftet «Dag og Tid» gjorde i utgave nr. 5, over to hele sider, et tappert forsøk på å finne én eller flere ansvarlige. Jakten var forgjeves, og vi sitter igjen med inntrykk av at «noen har snakket sammen». Hvem det var, og hvilket bøttekott de har sittet i, lar seg ikke dokumentere.
Helt fra før vikingtiden er Viken kjent som området omkring Oslofjorden, grovt avgrenset slik: Nordre Båhuslen, Søndre Akershus, Oslo, deler av Buskerud, Østfold, samt Vestfold og ned mot Grenland.
Skulle man i dag laget en kulturell, politisk og kommunikasjonsmessig ny regional enhet med håp om at den skulle fungere, så ville dette trolig vært løsningen.
I Viken går det nå mot oppløsning. I Vestfold og Telemark har fylkestinget vedtatt oppløsning. Det samme har fylkestinget i Troms og Finnmark.
Om ikke dette er nok, så foreligger det nå en rekke ønsker/krav fra kommuner om å få bytte fylke. Den foreløpig vanskeligste nøtta for regjeringen ligger nok her i kravet fra Alta om å få gå over til Troms fylke.
Regjeringen Solberg har her uforvarende kommet til å stikke hånden inn i et ormebol hvor det kan ventes at enda flere ormer vil stikke hodet fram.
Imidlertid så skal man ikke fortvile helt. Det kan hende at det kommunale og fylkeskommunale kart kan bli så uleselig at det gamle kartet må brettes helt sammen og kastes i papirkurven. Da kan dette muligens føre fram til en bred politisk enighet om at vi nå må få utredet en helhetlig reform som tar for seg både spørsmålet om vi trenger tre forvaltningsområder i Norge.
Og i så fall, hvordan bør et nytt norgeskart se ut, basert på ny informasjonsteknologi, nye kommunikasjonsmønstre med nye broer, hurtigbåter og regionalfly?
Hvis man i tillegg kan finne fram til løsninger som også tar hensyn til gammel kulturell tilhørighet, så vil man kanskje få en ny nasjonal inndeling som står seg noen generasjoner.
Dette vil ta tid, men her er det ikke sikkert at tid er penger. Den som lever får se.