Overskudd på flyktningene i Os

Tallene fra kommuneadministrasjonen viser overskudd samlet sett, men store variasjoner fra år til år. I 1994 var nettoen 1,4 millioner kroner i pluss, mens regnskapet for 1999 viste en netto utgift på 2,4 millioner kroner.

Årsaken til underskuddet de siste to årene er at det er blitt flere flyktninger som ikke er i lønnet arbeid og som heller ikke har rettigheter i trygdesystemet, fortalte ordfører Terje Søviknes (FrP) på en pressekonferanse mandag.

Kommunen regner med å få netto utgifter på flyktningene på 2 millioner kroner hvert år i årene framover.

Postene i regnskapet

Lønn: Det er tre stillinger på kap. 1.309 som ikke bare jobber med flyktninger. Disse lønningene er etter skjønn delvis trukket ut av regnskapet. Trukket ut kostnader til flyktninger uten tilskudd.

Drift: Alle driftsutgiftene på kap.1.309 flyktningmottak.

Sosialhjelp: Boutgifter, livsopphold og andre bidrag. Bare tatt med stønader til flyktninger med tilskudd.

Barnevern: Alle tiltak rettet mot flyktningfamilier med tilskudd.

Fritidstiltak: Alle tiltak rettet mot flyktninger med tilskudd.

Jobbsentralen: Arbeidsplikt for sosialhjelp. Skjønnsmessig andel av kostnadene: 40 prosent til flyktninger, 60 prosent til andre sosialklienter.

Undervisning: Morsmålsopplæring og norsk som andrespråk. Bare tiltak rettet mot flyktninger med tilskudd.

Pleie og omsorg: Ikke oppgitt beregningsmetode.

Fellesutgifter: Hos rådmannen og i helse/sosial. Økonomi, personal, EDB, porto, husleie, diverse kontorutgifter. Andel lønn etatssjefer. Kostnadsnøkkel: Tall fra SSBs undersøkelse i Os 1997.

Integreringstilskudd: Hele tilskuddet er tatt med. Gjelder flyktninger mottatt etter 1994.

Diverse tilskudd: Gjelder refusjonsordninger innenfor sosialvesenet. Ikke spesifisert. Bare tatt med tilskudd som gjelder flyktninger med integreringstilskudd.

Tilskudd undervisning: Gjelder morsmålsundervisning og norsk som andrespråk. Bare tatt med tilskudd til flyktninger med integreringstilskudd.