Ønsket mindre reformforsøk

Det fortalte Sps helsepolitiske talskvinne på Stortinget, Kjersti Toppe, under en debatt om samhandlingsreformen på Legeforeningens landsmøte sist torsdag.

– Senterpartiets primære syn var at kommunal medfinansiering skulle prøves ut i ett foretaksområde først. Men vi stiller oss bak det reformforslaget regjeringen har lagt fram, sa Toppe, som selv er lege.

Hun påpekte at nytt lovverk må innføres over hele landet samtidig, og etterlot ingen tvil om at den nye finansieringsordningen vil bli vedtatt av Stortinget i juni.

Legeforeningen frykter at ordningen vil få utilsiktede virkninger, særlig for eldres tilgang til sykehustjenester, og tar sterkt til orde for å prøve den i noen pilotprosjekter først. Det samme gjør Høyres helsepolitiske talsmann Bent Høie.

Høie hevder ordningen er basert på en antakelse om at for mange henvises til sykehus. Det er det vanskelig å dokumentere, spesielt når det gjelder eldre med diffuse lidelser, mener han.

– Det er farlig å bygge opp barrierer. De burde heller bygges ned.

– Taper på reformen

Toppe delte ikke «dommedagsprofetiene» om samhandlingsreformen, og slo fast at det fortsatt er legene som avgjør om en pasient skal innlegges på sykehus.

– Hensikten med kommunal medfinansiering er å gi kommunene et insitament for å bygge ut alternative plasser. Det verste som kan skje, er at alt forsetter som før, sa hun.

– Det verste som kan skje er at kommunene kommer i skvis og får enda mindre penger til eldreomsorg, repliserte Høie.

Kommuneoverlege Ottar Grimstad i Hareid og Ulstein var én av dem som sterkest advarte mot kommunal medfinansiering av sykehusene. De sykehussengene kommunene frigjør ved å behandle flere pasienter lokalt, vil sykehusene fylle opp med nye pasienter som kommunene også må betale for, framholdt han.

– Hvis sykehusene ikke reduserer aktiviteten sin, vil kommunene få dårligere økonomi og bli mindre i stand til å løse sine helseoppgaver enn tidligere, advarte han.

KS bekrefter

Grimstads dystre spådommer blir ikke avvist av fagleder Bjarne Haslund i KS. Både demografiske og teknologiske endringer peker i retning av at antall sykehusinnleggelser vil fortsette å øke. Reformen skal bare dempe veksten, påpeker han.

Haslund fastslår at kommunenes utgifter til medfinansiering vil avhenge av aktivitetsnivået på sykehusene. Dette blir først fastsatt i statsbudsjettet for neste år. Som kjent har regjeringen varslet at kommunene skal få 4,2 milliarder kroner til medfinansiering av sykehusene i 2012.

– Hvis regjeringen fortsatt satser på økt sykehusbehandling, må beløpet justeres opp, sier Haslund.

KS er opptatt av at virkningene av reformen må følges nøye gjennom en følgeevaluering, som forutsatt. Dersom det for eksempel viser seg at sykehusene endrer praksis for utskrivning av pasienter, må dette kompenseres, mener organisasjonen.