Økt vilje til å ta imot flyktninger

Hele 8.000 flyktninger vil trenge et hjem i kommunene neste år, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). Behovet er større enn noen gang siden 1994.

I september sendte direktoratet brev til 291 kommuner, der alle ble bedt om å ta imot sin del. Nå har IMDI fått svar fra 120 kommuner. Resten har ennå ikke gjort sine vedtak.

De 120 sier seg villige til å ta imot til sammen 3.150 flyktninger neste år, mens de var bedt om å ta imot nesten 4.000. Bare to av kommunene sier helt nei. 65 tar imot like mange som IMDI har bedt dem om, mens resten tar imot et lavere antall. Flere varsler imidlertid at de vil gjøre nye vedtak i løpet av neste år, slik at de kan komme til å øke antallet.

Direktør Osmund Kaldheim i IMDI er godt fornøyd med responsen så langt.

- Flere enn før sier ja til flyktninger, og færre sier nei. En god del sier ja, men ser ikke mulighet til å skaffe bolig til like mange som det vi har bedt om. Men dette ser bra ut, særlig fordi viljen til å bosette er høyere enn det tallene skulle tilsi, sier han til Kommunal Rapport.

IMDI-direktøren tror målet om 8.000 bosatte neste år kan bli nådd, selv om han ennå mangler løfter om nesten 5.000 plasser, og at bosettingsmålet for 2008 ikke blir nådd. Totalt regner han med å få bosatt mellom 4.300 og 4.400 flyktninger i år, mens målet var 5.000.

-Behovet for plasser i kommunene har ikke vært så stort siden i 1994. Det tatt i betraktning, må jeg si at kommunene er positive. Med noen få unntak viser de stor vilje til å stille opp og til å samarbeide med oss for å løse oppgaven, sier han.

Spesialrådgiver Nina Gran i KS deler Kaldheims oppfatning.

- Signalene så langt er veldig positive. Det er tydelig at kommunene vil gjøre sin del av jobben, sier hun.

Hun tror økt velvilje både skyldes bedre finansieringsordninger og at flere kommuner har fått positive erfaringer med å bosette flyktninger.

Integreringstilskuddet kommunene mottar per flyktning, ble økt med revidert nasjonalbudsjett i sommer, og økes på nytt i statsbudsjettet for neste år.

For en voksen flyktning blir det fra nyttår på 551.500 kroner, fordelt over fem år. Tilskuddet er høyest de første årene, og avtar gradvis. Kommer flyktningene raskt i jobb, kan kommunene gå med overskudd på tilskuddet.

Skedsmo dobler

Etter å ha bosatt 35 flyktninger i år, dobler Skedsmo til 70 neste år. Fem av de 70 skal være enslige mindreårige, også det etter IMDIs ønske.

- Å bosette flyktninger er en utfordring som alle kommuner må ta. Det er ikke vanskeligere for oss enn for andre, sier ordfører Anita Orlund (Ap) til Kommunal Rapport.

Hun tror debatten rundt mottak av asylsøkere og flyktninger tidligere i år har bidratt til å øke kommunenes velvilje.

- Diskusjonen fikk fram flere nyanser, både om fordeler og utfordringer. Jeg tror Kommune-Norge har vokst på den diskusjonen og bestemt seg for at nå gjør vi den jobben, sier Orlund.

Hun sier ingen økonomiske argumenter for å si nei til flyktninger.

- Debatten om at det koster for mye å bosette flyktninger, og at dette går på bekostning av andre ting, holder ikke lenger, sier Ap-ordføreren.