Nav setter i verk omstridt reform

Endringen innebærer blant annet at 95.000 flere må fylle ut et skjema hver 14. dag der de blant annet skal oppgi om de har arbeidet i siste periode og om de fortsatt er syke.

Reformen har møtt motstand. Kritikerne peker blant annet på at det er urimelig at kronisk syke stadig skal rapportere om sin situasjon, og at det er fare for at mange ikke klarer å huske fristene eller fylle ut skjemaet og dermed får problemer med privatøkonomien. Flere fagforbund har uttalt seg skeptisk til endringene.

Nav sier reformen skal gi enklere saksbehandling og bedre oppfølging av den enkelte for å bidra til å få flere tilbake i arbeid.

Folkeaksjon

Bjørn Olav Hansen fra Gjøvik startet i januar facebookgruppen «Folkeaksjonen mot meldeplikt for kronisk syke». På noen uker har gruppen fått nesten 30.000 medlemmer.

På facebooksiden kommer mange med harde utfall mot nyordningen. Noen gir uttrykk for at de føler seg mistenkeliggjort av Nav. Motstanden går ikke minst på meldeplikten for kronisk syke.

– Blant dem som nå skal få arbeidsavklaringspenger, er det en del som har muligheter for å vende tilbake til arbeidslivet. Men en stor del av denne gruppen har sykdommer som gjør det uaktuelt, sier Hansen til NTB.

– Omleggingen oppleves som en stor belastning for dem. Mange sitter nok og føler dyp bekymring for sin hverdagssituasjon nå, sier Hansen.

– Enklere

– Når vi slår sammen tre trygdeordninger til en, innebærer det en enklere situasjon for brukerne ved at de ikke behøver å bevege seg mellom ulike trygdeordninger. Det gir mer forutsigbarhet og enklere saksbehandling, sier direktør for Arbeid og aktivitet i Nav, Erik Oftedal.

– Den nye ordningen skal klargjøre at dette er en midlertidig ytelse som en mottar mens en er i aktivitet for å komme tilbake i jobb.

– Har Nav nok ressurser til å gi individuell oppfølgingen til den enkelte?

– Når noen søker arbeidsavklaringspenger, forutsettes det en skikkelig samtale mellom brukeren og oss, at vi sammen kartlegger muligheten for å komme tilbake i jobb og blir enige om oppfølgingen framover. Noen vil trenge tett oppfølging, mens det for andre ikke er behov for like mye kontakt. Vårt mål med denne reformen er at vi skal bruke mindre tid på søknadsbehandling og mer tid på den enkelte.

4 prosent slipper

Oftedal opplyser at om lag halvparten av de 95.000 som nå skal sende inn melding, tidligere har gjort det i forbindelse med andre stønader. Han forstår at en omlegging vekker motstand, men regner med at det vil gå bra. Nav har hatt kontakt med dem som skal over på arbeidsavklaringspenger, og vil følge opp hvis noen får problemer.

– Meldekortet er enkelt å fylle ut. Det tar bare et minutt eller to hver 14. dag. Vi ønsker at flest mulig gjør det elektronisk, så får de ytelsen raskere og vi sparer tid på behandlingen, sier Oftedal.

Om lag 4 prosent av de 95.000 nye meldepliktige har fått fritak fra å sende inn meldekort, opplyser han.  

Greier Nav det?

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har også vært skeptisk til den utvidede meldeplikten. Samtidig ser organisasjonen positivt på at Nav vil hjelpe flere tilbake i jobb.

– Det er avgjørende viktig at Nav lykkes med denne reformen. Det er kanskje det viktigste i hele Nav-omleggingen, sier assisterende generalsekretær i FFO,Jarle Ovesen.

Han viser til at 92.000 funksjonshemmede ønsker seg en plass i arbeidslivet.

– De trenger tettere og mer individuell oppfølging. Men vi er bekymret for om Nav greier dette med færre ansatte, som de har fått i statsbudsjettet for 2010, sier Ovesen.

(©NTB)