Nå må også etternølerne sortere ut mat og plast

43,2 prosent av husholdningsavfallet ble levert til materialgjenvinning i 2021, viser de endelige Kostra-tallene. Tallet inkluderer biologisk avfall som komposteres eller omdannes til biogass. 

Andelen kryper litt oppover år for år. Men det er langt igjen til målet. 

I 2035 skal 65 prosent av alt husholdningsavfall materialgjenvinnes eller brukes om igjen, ifølge EU-mål, som Norge har sluttet seg til.

Et nytt kapittel i avfallsforskriften skal få fart på gjenvinningen. Det trer i kraft fra nyttår og pålegger alle kommuner å sørge for at husholdningene kildesorterer mat-, plast- og hageavfall (se faktaboks under artikkelen).

Må kildesortere 70 prosent 

Den forskriftsfester også hvor høy andel av mat- og plastavfallet som skal kildesorteres innen bestemte år:

• Minst 55 prosent av alt matavfall skal være kildesortert fra og med 2025, 60 prosent fra 2030 og 70 prosent fra 2035.
• Minst 50 prosent av plastavfallet skal kildesorteres fra og med 2028, 60 prosent fra 2030 og 70 prosent fra 2035.

Forskriften pålegger også kommunene å sørge for at det utsorterte plast-, mat- og hageavfallet leveres til materialgjenvinning/biologisk behandling.

Hensikten er å redusere utslipp av klimagasser og å utnytte ressursene bedre, blant annet gjennom ombruk av plast og å omdanne matavfall til biogass og gjødsel.

Vil heller sortere maskinelt

I 2016 ble 23 prosent av plastavfallet materialgjenvunnet. Klima- og miljødepartementet (KLD) forventer at andelen vil mer enn dobles til 52 prosent innen 2035, som følge av de nye kravene. 

Andelen biologisk avfall som leveres til biologisk behandling ventes å øke fra 47 prosent til 71 prosent, ifølge KLD. 

Ifølge forskriften skal utsorteringen skje ved kildesortering, altså hos husholdningene eller virksomhetene der avfallet dannes. Men annen utsortering kan erstatte kildesortering, dersom det gir minst like høy utsorteringsgrad, fastslås det.

To interkommunale avfallsselskaper – IVAR IKS i Rogaland og ROAF IKS på Nedre Romerike – har i dag robotisert utsortering av plast fra restavfallet. Flere kommuner – deriblant Oslo og Trondheim – planlegger også å investere i slike ettersorteringsanlegg.

– Erfaringen fra slike anlegg er at vi da får ut dobbelt så mye som når kunden sorterer ut plasten selv, sier daglig leder Henning Martinsen i Trondheim renholdsverk til Kommunal Rapport.

Sorterer ikke ut maten

Han håper det i høst tas en beslutning om å prosjektere og bygge et felles ettersorteringsanlegg for kommunene i Trondheims-regionen. Ifølge ham samarbeider 53 kommuner om prosjektet, som har vært planlagt i 12–13 år.

Trondheim er en av kommunene som har fått det travelt med å oppfylle kravene i den nye forskriften. Andelen av avfallet som utsorteres og gjenvinnes er lav, også sammenlignet med de fleste andre kommuner.

Det samme gjelder Bergen. Ingen av de to storbyene har ennå innført kildesortering av mat.

– Vi er i gang med et pilotprosjekt og er i full gang med forberedelsene til å innføre kildesortering av matavfall. Vi starter over nyttår, men det tar tid å få det rullet ut over hele byen, sier kommunikasjonssjef Tone P. Olden i Trondheim renholdsverk til Kommunal Rapport.

Lignende melding får vi fra kommunikasjonsrådgiver Beathe Pletten i BIR AS, som håndterer avfallet til sju kommuner i Bergens-området.

– Vi hadde en pilot i fjor og holder på å innføre kildesortering av matavfall nå. Det tar tid før vi finner løsninger for alle. Men vi ligger godt an, sier hun.

– Bergen har mange trange gater, der det ikke er plass til mer enn ett spann. Mange borettslag og sameier har felles ordninger. Vi har dialog med hvert enkelt for å finne fram til gode løsninger for dem.

På bunn: Aremark, Bardu og Årdal

Kostra-tallene viser enorme forskjeller i kommunenes avfallshåndtering.

I Elverum, Åmot og Trysil i Innlandet ble 94 prosent av husholdningsavfallet sortert i ulike avfallsfraksjoner. Aremark, Årdal og Bardu sorterer ut henholdsvis 1, 10 og 13 prosent. 

Best utnyttelse av avfallet er det i Vestfold- kommunene Færder, Holmestrand, Horten og Larvik. De leverer 67 prosent av avfallet til materialgjenvinning eller biologisk behandling (kompostering/biogass).

Aremark, Bardu og Årdal ligger også her på bunn med 1 prosent.

Sjekk din kommune i tabellen nedenfor.

Kostra-tallene fra Statistisk sentralbyrå viser ellers at kommunene på Nord-Jæren, samt Flesland i Viken, sorterer ut mest plast, målt i prosent av alt avfall.

Matavfall: Best i Vestland

Tre Vestland-kommuner – Aurland, Lærdal og Vik – sorterer ut mest matavfall. Utsortert matavfall utgjør her 23,5 prosent av alt husholdningsavfall. 

I 41 kommuner ble det ikke samlet inn noe kildesortert matavfall, viser Kostra-tall. For flere andre kommuner, er tallene svært lave.

Innsamlingsordningene varierer da også mye. 50 kommuner henter matavfall hver uke og ytterligere 230 kommuner minst annenhver uke. 30 kommuner henter aldri matavfall, eller har ikke oppgitt antall hentinger.

Matavfall utgjorde 15 prosent og plast 4,3 prosent av det utsorterte husholdningsavfallet, viser Kostra-tallene. Hvor mye mat og plast utgjør av den samlede avfallsmengden, framgår derimot ikke.

Fra to til tre beholdere

At Trondheim først nå innfører kildesortering av matavfall har flere årsaker, ifølge Martinsen i Trondheim renholdsverk.

– Fram til 2020 var det et politisk vedtak i Trondheim om to avfallsbeholdere – for plast og restavfall. Matavfallet skulle etter planen legges i en egen pose i restavfallet. Vi har ikke hatt noe system for å håndtere samkasting av mat og restavfall. Det skulle vi få til i et samarbeid med andre kommuner. Men det har latt vente på seg.

Ifølge Martinsen har andre kommuner erfart at løsningen med matpose i restavfallet gir mye tilgrising og hindrer materialgjenvinning av restavfallet.

I 2020 gjorde politikerne et nytt vedtak. Nå skal husholdningene få tre avfallsbeholdere – for matavfall, papp/papir og restavfall. Plasten skal gå i restavfallet og sorteres ut maskinelt.