- Misbrukere trenger sykehjem

Stokka sykehjem i Stavanger har en egen avdeling med åtte rusmisbrukere. Men bare i Stavanger er det behov for dobbelt så mange slike plasser, mener sykehjemsleder May-Liss Sivertsen.

- Vanlige sykehjem synes det er vanskelig å tilpasse denne gruppen til andre gamle. Språk og atferd er svært forskjellig, og det fører lett til konflikter. Derfor trengs det et eget tilbud, der de kan være seg selv, mener hun.

Mange har det vondt

Interessen for misbrukere vokste fram under Sivertsens 20 år lange tjeneste i hjemmesykepleien, blant annet på nattpatruljer. Hun erfarte at mange eldre har problemer med rusmisbruk, og de har det vondt. Samtidig ble hun glad i mange av dem og følte at noe måtte gjøres.

- De blir jo svært syke og trenger støtte i form av medisinsk og sykepleierfaglig hjelp som kan gi dem verdigheten tilbake, sier hun.

Avdelingen ved Stokka sykehjem åpnet i februar 2005, etter at Sivertsen hadde arbeidet for ideen i noen år, dels som leder for sykehjemmet siden 2000, dels som lokalpolitiker.

- I starten ristet man litt på hodet og brukte i stedet masse penger på rådyre hospitsplasser, hos Frelsesarmeen og andre steder. Men etter hvert slo ideen rot. Plassene hos oss er både billigere og gir bedre omsorgstilbud enn andre løsninger, sier Sivertsen.

Hun forklarer at personalet har vært gjennom mye kursing for bedre å kunne forstå misbrukerne og forholde seg deres atferd, spesielt når det gjelder et typisk fenomen som manipulering.

Kjøper sprit

Avdelingen er et tilbud til alkoholikere og andre rusmisbrukere over 50 år og er bemannet med personale som ønsker å jobbe der. Sivertsen forklarer at personalet både kjøper og oppbevarer sprit for pasientene, men at de samtidig prøver å motivere dem til å begrense drikkingen. Andre rusmisbrukere må derimot selv skaffe det de har behov for.

Pasientene har ingen begrensninger på hvor mye de får være ute, men får ikke motta besøk mellom klokken 23 og 9. De har lov til å røyke på rommene.

Rutinene er annerledes enn på andre sykehjem. Pasientene får i større grad spise når de er sultne, i stedet for til faste tider. De har kjøleskap til private matvarer, og noen ganger lager de middagen selv.

- Vi har gjort flere uventede erfaringer. I starten var det ekstremt mye drikking, de skulle jo ha lov til det. Men det tette fellesskapet har hatt en regulerende effekt på både drikkingen og den utagerende atferden.

Kommer seg fort

En annen effekt er at pasientene snart begynner å kjede seg, fordi de blir så mye bedre fysisk, forteller Sivertsen.

- De kommer seg fort både fysisk og psykisk når de får ordentlig kosthold og stell. En pasient som satt i rullestol da han kom hit, er nå oppegående. Når de får det bedre, får de også behov for å komme seg ut mer, på teater eller kino. Men både deres egen og sykehjemmets økonomi setter jo grenser. Derfor jobber vi nå med å skape bedre tilbud i huset.

Avdelingen er så vidt Sivertsen vet, den eneste i sitt slag i landet. Derfor har hun foretatt studiereiser til Danmark, der et par hundre rusmisbrukere i seks byer har slike tilbud.

Sivertsen håper at norske politikere vil innse at vi har samme behov her i landet.

- Politisk er det mindre kontroversielt å gi et slikt tilbud til alkoholikere enn til stoffmisbrukere. Men mange begynner å komme opp i årene og blir medisinsk svært dårlige. Dette er aktive misbrukere som er så å si resistente mot behandling. De trenger å bli møtt som hele mennesker og få hjelp til å skape et verdig og godt liv, selv om de er misbrukere. Jeg tror vi har fått det til hos oss. Dette er mitt barn, sier Sivertsen.

Blir sett ned på

Sivertsen mener at hele tankegangen rundtstoffmisbruk i Norge står i veien for å gi denne gruppen et ordentlig tilbud.

- Det er et formidabelt problem som politisk er blitt ignorert i 30 år. De fleste som har makt til å bestemme på dette området, vet ikke hva det egentlig handler om. Stoffmisbrukere blir sett på som én gruppe, selv om de er like forskjellige som alle andre. Noen er avhengige av heroin, andre er blandingsmisbrukere. De fleste har det vanskelig psykisk og har ofte kompliserte fysiske lidelser etter et liv der påkjenningene på kroppen har vært enorme. Det er mange utfordringer, for å si det mildt.

Sivertsen finner det særlig provoserende at rusmisbrukeren automatisk blir ansett som kriminell og får bot, om han eller hun blir tatt med en brukerdose.

- Den såkalte nulltoleransen blir håpløs. Dette handler jo om syke mennesker som bruker stoff til selvmedisinering. Det er helt forståelig at samfunnet ønsker å bremse tilgangen på narkotika og motivere ungdommen til å holde seg unna stoffer. Men eldre misbrukere skal i hvert fall få et verdig liv hos oss, slår hun fast.

Skrevet av: Ole Martin Larsen