Mer omsorg for pengene i Trondheim

Av de tre største byene, er det Bergen som bruker mest og Trondheim minst på pleie og omsorg per innbygger.

- Trondheim får mest ut av ressursene og har den mest rettferdige fordelingen av tjenestene. Årsaken er at trønderne er flinkest til å skille mellom små, mellomstore og store hjelpebehov. Her er det også klare politiske føringer på hva det skal gis hjelp til, sier Devold til Kommunal Rapport.

- De krangler så busta fyker om eldreomsorgen i Trondheim også. Men der vet de i alle fall hva de krangler om. Rådet til de andre er å skaffe seg bedre dokumentasjon på behovet hos hver enkelt bruker.

Samme behov - ulik hjelp

Devold driver eget konsulentselskap og har gjennomført ressurs- og driftsanalyser av omsorgstjenestene i 24 kommuner. Til dette har han brukt individbaserte pleie- og omsorgsdata (IPLOS, se faktaboks) fra i alt 30.000 brukere. Når det gjelder Oslo, har han hittil slike data fra bare to bydeler.

Devold kan dokumentere at personer med samme hjelpebehov får høyst forskjellige tjenester i ulike kommuner. Ofte varierer hjelpen også innen kommunen.

Målet med analysene er å hjelpe kommunene til å porsjonere sine tjenester mest mulig effektivt og rettferdig. Med IPLOS får kommunene langt bedre styringsdata enn de har hatt til nå, poengterer Devold.

- Slaget om eldreomsorgen står ikke om sykehjemsdekning, men om hvor god kommunen er til å kartlegge individuelle behov og velge riktig trinn på omsorgstrappa, mener Devold.

Lite hjelp på sykehjem

Selv om det for tiden er «eldreopprør» i Trondheim, er det større grunn til protester i Oslo større grunn til å protestere, skal vi tro Devold. Mens Oslo bruker det meste av sine ressurser i sykehjem, satser Trondheim og Bergen i større grad på omsorgsboliger og hjemmetjenester. Det siste er både billigere - slik at ressursene strekker til flere - og bedre, ifølge Devold.

- Sykehjemssatsingen i Oslo kan ikke forklares ut fra brukernes behov. Brukerne får mer tjenester i boliger med heldøgns omsorg enn i sykehjem, sier han.

Undersøkelser viser at beboere i sykehjem mottar direkte hjelp, ansikt til ansikt, bare 0-14 timer per uke. I boliger med heldøgns omsorg får de slik hjelp 18-20 timer per uke. Noen får personlig hjelp i opptil 50-60 timer i slike boliger, ifølge Devold.

Billigere hjemme

Det er billigere å drifte en bolig med heldøgns omsorg enn en sykehjemsplass. En viktig forklaring er at beboerne da betaler husleie, mat, medisiner og legehjelp selv, med hjelp av statlig bostøtte og helserefusjoner. Ifølge Devold kan det også lønne seg å gi hjelp opptil 30-35 timer per uke i et vanlig hjem, framfor sykehjemsplass.

Også for mange brukere lønner det seg å få hjelpen i egen bolig. Flytter de på sykehjem, tar kommunen inntil 85 prosent av inntekten.

Likevel bruker Oslo bare en tredel av sine omsorgsressurser i hjemmene. Trondheim og Bergen bruker snaut halvparten her.

- Alle de tre største byene er institusjonstunge. Det er mange andre kommuner som har en mer spenstig eldreomsorg, sier Devold, og trekker fram Stavanger og Stord.