Måtte kjempe for ikke å bli uføretrygdet

NAV uføretrygder unge med funksjonshemninger i stedet for å få dem ut i jobb, viser en undersøkelse gjennomført av Bitten Nordrik i De-Facto, kunnskapssenter for fagorganiserte.

- Å bli uføretrygdet har aldri vært et alternativ. Jobb er kjempeviktig for selvtillit og økonomi, sier svaksynte Gry Berg til Kommunal Rapport.

30-åringen er i butikklokalene til Blindes Produkter, hvor hun har vært ansatt i snart ett år. Her hjelper hun blinde med å finne hjelpemidlene som trengs i studie- og jobbsammenheng. Berg er også med i et prosjekt som skal få flere blinde ut i jobb.

Velutdannet

Hun har tatt samfunnsfag og engelsk ved Universitetene i Oslo og Trondheim, i tillegg til treårig ergoterapiutdanning. Da hun var ferdig i 2004 fikk hun yrkesrettet attføring. Etter hvert fikk hun tilbud om arbeidspraksis ved hjelpemiddelsentralen til NAV i Oslo.

Det er ingen selvfølge at Gry Berg er der hun er i dag. 30-åringens arbeidsdeltakelse er et resultat av vilje og krefter til å kjempe mot systemet som egentlig skal hjelpe henne ut i arbeidslivet.

- Jeg fikk aldri høre direkte av NAV-kontoret at de ønsket å uføretrygde meg, men det har vært en kamp for å komme i jobb.

Berg sier NAV-kontoret ikke hadde tid, ressurser eller kompetanse til å hjelpe henne ut på arbeidsmarkedet.

- NAV var bare interessert i å få meg fortest mulig ut av systemet. Da var det likegyldig for dem om jeg fikk meg jobb eller ble uføretrygdet.

Hun beskriver perioden i NAV-systemet som demotiverende og psykisk belastende.

- Nedlatende

I rapporten “Curriculum Vitae, ung og ufør” beskriver Bitten Nordrik hvordan 24 unge mennesker ble uføretrygdet i ung alder.

De unge sier at arbeids- og velferdsforvaltningen har en nedlatende holdning, at den har tiltak klare før den har snakket med dem det gjelder, at jobbtilbudene de får degraderer dem som arbeidsressurs og at den overdriver de fysiske eller psykiske begrensninger de har.

Forskeren sier det ikke er saksbehandlerne som er det største problemet. De er offer for et system som mangler kompetanse og ressurser. Hovedproblemet er at man ikke har et inkluderende arbeidsliv, mener Nordrik.

- De unge får arbeidstrening, men ikke fast ansettelse. Hvert arbeidsforhold som ikke ender i fast stilling, tar arbeidslederne til inntekt for at denne gruppen er håpløs.

Kjenner seg igjen

Arnt Holte, assisterende generalsekretær i Blindeforbundet, får lignende tilbakemeldinger fra sine medlemmer.

Han mener myten om at funksjonshemmede er lite produktive og vanskelige, gjør at arbeidsledere ikke vil ansette dem. Han mener disse holdningene også eksisterer blant ansatte i dagens NAV, slik det også gjorde i det gamle Aetat-systemet.

- Når man selv ikke tror at personen med en funksjonshemning kan gjøre en god jobb, skal det noe til at man greier å overbevise arbeidsledere.

Han sier NAV må slutte å behandle blinde som en enhetlig gruppe. NAV- reformen gir en historisk mulighet til å endre gammel kultur og holdninger hos ansatte. Det hjelper ikke bare å slå sammen kontorer, mener han.