Mangler krisesentre for menn

Foreløpig har menn fått et tilbud om beskyttelse ved krisesentrene i Hønefoss, Molde og Stavanger, ifølge Norsk Krisesenterforbund. Disse sentrene dekker til sammen 38 kommuner.

I tillegg har 16 av de 17 kommunene på Sunnmøre et botilbud i beredskap i Ålesund for menn. Krisesenteret i Asker og Bærum har en overgangsbolig som kan brukes for menn når den er ledig.

Nytt ansvar

Fra nyttår fikk kommunene ansvar for krisesentrene. Den nye loven innebærer at de ikke bare får ansvar for å ha et tilbud for kvinner og barn, men også for menn.

Wenche Holmberg Nielsen i Norsk Krisesenterforbund tror få kommuner er i gang med å lage et botilbud for menn, fordi de er usikre på hvordan tilbudet skal være.

– De 14 krisesentrene som vi representerer, er positive til å bidra til et tilbud for menn, men kommunene er usikre på hvordan de skal organisere tilbudet. Loven er svært lite konkret, sier Nielsen til Kommunal Rapport.

Skal være atskilt

I den nye loven heter det at botilbudet til kvinner og menn skal være fysisk atskilt. Krisesenteret i Molde har løst påbudet ved å ordne en leilighet med to rom vegg-i-vegg med det gamle krisesenteret. Leiligheten har egen inngang.

Krisesenteret i Hønefoss har skilt av en fløy på tre rom i første etasje. Rommene har samme inngang som for kvinnene.

– Vi tolker loven slik at kvinner og menn ikke skal dele bad og felles oppholdsrom. De tre rommene for menn har egne bad, og det er også et eget oppholdsrom i første etasje, mens kvinnene holder til i annen etasje, opplyser daglig leder Miriam Rasch.

Sier nei til menn

Mange krisesentre er kritiske til å ta imot menn. De to organisasjonene som representerer krisesentrene er delt i synet på hvorvidt det positivt at også menn skal få et tilbud på krisesentrene.

– Vi er ikke overhodet ikke imot at menn skal få hjelp, men vi frykter for sikkerheten til kvinner og barn på sentrene, sier daglig leder Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet.

Hun representerer 35 krisesentre, blant andre Sunnmøre Krisesenter. Der sier daglig leder Randi Strøm at de ikke vil ha et tilbud for menn av respekt for kvinner og barn ved senteret.

– Det finnes ingen dokumentasjon på at menn trenger krisesentre på grunn av vold. Men hvis de skulle ha et slikt behov, må kommunen stille bopel. Vi tenker først og fremst på sikkerheten, ikke bare til de som bor her, men også de ansatte, sier Strøm.

Hun frykter både at menn som truer kvinner skal komme seg inn på senteret under falskt flagg, og at barn som har opplevd voldelige menn skal få en ekstra belastning.

– Vi har en åpen adresse og har erfaring med menn som kommer på døra. Det er ikke tilstrekkelig at det er atskilte avdelinger for kvinner og menn. Mange barn er redde for menn, og de vil kunne treffe på dem i uteområdet, sier Strøm til Kommunal Rapport.

Ålesund, som de siste årene har hatt en samarbeidsavtale med Sunnmøre Krisesenter, har løst problemet ved å lage et eget beredskapstilbud for menn.

– Vi har klar en permanent bolig. Alle kommunene på Sunnmøre vil være velkommen til å bruke dette tilbudet, sier kommunalsjef Liv Stette i Ålesund.

– Er dette et god løsning?

– Vi vet jo ingenting om hvor stort behovet vil være. Det kan hende det er et behov. Men det er underlig at regjeringen harinnført et nytt regelverk uten å vite noe om dette, sier Stette.

– Et stort ansvar

Kriminalsjef Nina Bjørlo i Asker og Bærum politidistrikt advarer kommunene og krisesentrene om at den nye loven innebærer et stort ansvar for sikkerhetsvurderingen.

– Historisk sett har krisesentrene vært et tilbud til kvinner og barn, og nå skal menn, som har vært trusselen, komme inn. Politiet vil gjøre sin jobb, men også krisesentrene må endre sine rutiner, sier Bjørlo til Kommunal Rapport.

Norsk Krisesenterforbund mener at kommunene og sentrene vil klare utfordringen.

– De få trusselsituasjonene jeg kjenner til på krisesentrene, har skjedd inne, det vil si fra kvinnelige beboere. Det er feil og gammeldags å tenke at en person er farlig fordi han er mann, sier daglig leder Wenche Holmberg Nielsen.

– Er det ikke en fare for at menn kan seile under falskt flagg?

– Det kan kvinner også gjøre. Vi har blant annet eksempler på at kvinner er bakmenn i saker om menneskehandel. Det blir feil å dømme et helt kjønn.

Nielsen er mer redd for at kommunene ikke skal bruke penger på krisesentrene enn at menn skal få adgang til dem.

– Fra 2011 går pengene inn i rammetilskuddet til kommunene. Vi er veldig bekymret for at det kan føre til at voldsutsatte kvinner og menn ikke får et godt og helhetlig tilbud, sier hun.