Mange fastleger velger bort legevaktarbeid

Det viser en undersøkelse blant alle landets fastleger som publiseres i siste nummer av Tidsskrift for Den norske lægeforening. I alt 2.913 fastleger besvarte undersøkelsen - det er en svarprosent på 78 prosent.

Svært få fastleger ønsker å fortsette med legevakt etter 55 år.

- Med et aldrende fastlegekorps kan man vente at stadig flere fastleger vil trekke seg ut av ordningen. Dette vil bli et økende problem for små og sårbare vaktordninger, sier Hogne Sandvik ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin som har gjennomført undersøkelsen.

Vikarer

Kartleggingen viste at bare 16 prosent av legene ønsket å ta ekstravakter, og 60 prosent forsøkte å gi fra seg mange av vaktene sine. Leger i utkantkommuner opplevde legevaktarbeid som mer faglig utfordrende, men dårligere betalt enn leger i sentrale strøk, og de ønsket oftere å flytte fra kommunen.

Legevakt er i utgangspunktet en obligatorisk del av fastlegenes arbeid. Det kommer på toppen av ordinær arbeidstid og oppleves ofte som en belastning. Arbeidsbetingelsene kan være vanskelige, med risiko for å gjøre feil. Hver tiende tilsynssak i Helsetilsynet handler om legevakt. Avtaleverket gir fastlegene rett til fritak fra legevaktarbeid etter fylte 60 år, dersom de ønsker det.

Slutter ved 50 år

Undersøkelsen viste at andre leger enn fastleger sto for nesten halvparten av den samlede trygderefusjonen, og at mer enn hver tredje fastlege ikke hadde noen inntekter fra legevaktarbeid. Det er derfor åpenbart at mange fastleger overlater mye av vaktarbeidet til andre.

Gjennomsnittsalderen for når man helt slutter med legevakt, var 50 år. Kvinner faller tidligere ut av vaktsystemet enn sine mannlige kolleger, og har hyppigere formelt fritak fra legevakt.

(©NTB)