Lønnsomt med eget mottak

Bare 17 av 64 asylmottak drives av kommuner, selv om både KS og Utlendingsdirektoratet (UDI) mener dette er en smart løsning.

- Noen kommuner er drittlei av å være vertskommune til asylmottak. De oppfatter det bare som en belastning. Slik er det ikke her, fastslår mottaksleder Elisabeth Tveter ved Bjørnebekk asylmottak i Ås til Kommunal Rapport.

I Ås har asylmottaket i flere år gitt kommunen et overskudd på rundt en million kroner årlig.

- Overskuddet har vi pløyd inn i driften av de kommunale tjenestene, forteller Mikael Johansen, økonomisjef i Ås kommune.

De siste par årene har asylmottakets økonomi blitt trangere. I stedet for overskudd går det nå i null. Men økonomisjefen ser fortsatt store fordeler med å drive mottak selv, framfor å overlate oppgaven til private.

- Det blir mye mer dialog og samarbeid, når asylmottaket er en del av samme organisasjon, sier han.

Tildeles fredag

Ås kommune har drevet asylmottak på Bjørnebekk i Kroer i to omganger, senest fra 1999. I den nedlagte rusklinikken bor for tiden 139 asylsøkere.

- Det er fint å være her. Her har vi fred, og det er det viktigste. Vi har et sted å bo og lever sammen som en familie, sier Ashenafi Degefe-Erena Oromiya (28) fra Etiopia.

Han representerer beboerne i mottakets samarbeidsråd, sammen med Ngerageze Gaustim (23) fra Burundi og Camilia Abdo (30) fra Palestina. De forhandler i konflikter mellom beboere og mottaksledelse og sier fra hvis noe må repareres eller forandres.

- Føler dere at dere blir hørt?

- Prosesser tar tid, sier Oromiya med et stort smil.

Fredag blir det klart hvor i landet det skal opprettes nye asylmottak, og hvem som skal drive dem. 3.000 nye plasser må opprettes snarest for å huse den nye strømmen av asylsøkere.

Driften av dem er nylig utlyst på anbudsdatabasen Doffin. Før forhandlingene er over og kontraktene skrevet, vil UDI ikke røpe hvem som har lagt inn bud og hvor. Etter planen skal tildelingene offentliggjøres fredag.

Noen kommuner vil glede seg over å få nye mottak og plasser. Men andre kan oppleve å bli vertskap til privatdrevne asylmottak de ikke ønsker seg.

Styring framfor syting

- Det er synd kommunene ikke i større grad er motiverte til å drive mottak selv. Det er mye bedre å drive selv enn å få et mottak uten å ha kontroll, sier spesialkonsulent Nina Gran i KS.

- Kommunene får ansvaret for tjenestene uansett. Da er det best å ha ansvaret for hele driften. Det gir også best utnyttelse av ressursene.

Mottakslederen ved Bjørnebekk asylmottak klarer ikke å finne en eneste ulempe med å ha kommunal driftsoperatør.

- Jeg skjønner ikke at ikke flere kommuner passer på å drive asylmottak selv. Det gir et mye mer helhetlig tjenestetilbud.

Også UDI ønsker seg flere kommunale driftsoperatører.

- Vi ønsker veldig gjerne at flere kommuner kommer på banen. Kommunal drift gir muligheter til samordning og stordriftsfordeler, som private ikke har. Det er også en fordel at det ligger et politisk vedtak i bunn om at asylmottaket er velkomment, sier regiondirektør Tormod Stavenes i UDI Region Sør.

- Men vi har også sagt opp avtaler med kommunale drivere, fordi vi ikke var fornøyde, legger han til.

I statsbudsjettet er det satt av 122.000 kroner per plass i asylmottak. Hva UDI betaler til sine driftsoperatører er en forhandlingssak, og varierer mye fra sted til sted.

Mer enn penger

- Det er helt legitimt å beregne seg et visst overskudd. Det gjelder også kommuner. Men asylmottak har også en positiv effekt på det rent menneskelige plan, understreker UDIs regiondirektør.

- Stemmer som erkritiske til asylmottak gjør etablering vanskelig. Men Norge har et internasjonalt ansvar for å ta imot asylsøkere. Det er en nasjonal oppgave, som må løses lokalt. Det er et gode når oppgaven løses med velvilje.

I Ås kan verken mottaksleder eller økonomisjef huske konflikter mellom asylsøkere og andre innbyggere. Ifølge politiet er det ikke mer kriminalitet blant asylsøkerne enn blant andre.

De tre asylsøkerne vi møter takker UDI for penger og norskkurs og sier de har det bra i Ås. Det eneste de savner, er mer kontakt med lokalbefolkningen.

- Vi ønsker å kommunisere med folk, for å lære språket og kulturen. Det er også en lettelse å snakke med noen, sier Oromiya.